Registreringsplikt for private helsetjenester

Regjeringen ønsker bedre oversikt over befolkningens bruk av private helsetjenester. Derfor får privatfinansierte spesialisthelsetjenester og privatfinansierte kommunale helse- og omsorgstjenester nå plikt til å registrere aktiviteten sin i Norsk pasientregister (NPR) og kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Dette ble besluttet i statsråd 6. september.

– Dette betyr at private skal melde aktivitet på samme måte som de offentlig finansierte aktørene. Det betyr at vi vil få bedre oversikt over, og kunnskap om befolkningens faktiske forbruk og etterspørsel etter slike tjenester. Vi vil også få bedre oversikt over befolkningens faktiske helse, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Han mener at god oversikt og kunnskap er en forutsetning for bedre planlegging, styring, finansiering og evaluering av helse- og omsorgstjenestene i Norge.


Bedre helseanalyser

Når aktivitetsdata fra privatfinansierte helse- og omsorgstjenester registreres på lik linje med offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester, vil det også gi bedre innsikt i de utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor. I tillegg vil forslaget bidra til gode helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid og forskning.

– Vår felles helsetjeneste har som mål å sikre at gode offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige når man trenger det. For å sikre dette, er det nødvendig å ha oversikt over alle helse- og omsorgstjenester som tilbys og brukes, både offentlige og private. Jeg er opptatt av at de to helseregistrene skal utgjøre en helhet, slik at pasientforløpene kan følges mellom tjenestenivåene, og på tvers av offentlig og privatfinansierte tjenester, sier Vestre.

Uten oversikt over aktivitet i privatfinansiert helse- og omsorgstjeneste mener han at det er vanskelig å treffe gode valg om hvordan arbeidsdelingen mellom offentlige og privatfinansierte tjenester bør være.


Personvern

Helse- og omsorgsdepartementet mener at den enkeltes personvern på helse- og omsorgsfeltet skal være godt og i like stor grad ivaretatt i både offentlig og privat helsetjeneste. Regelverket stiller strenge krav til ivaretakelse av den enkeltes personvernrettigheter og er særskilt tilpasset store sentrale registre med sensitive data (helseopplysninger). Både regelverket og de tekniske løsningene ivaretar grunnleggende personvernhensyn og hindrer uautorisert bruk av opplysningene.


I statsråd ble det samtidig besluttet at det skal stilles krav til format ved avlevering av pasientjournaler til Norsk helsearkiv ved opphør eller overdragelse av helsevirksomheter.

Det er nødvendig med noe forberedelser før plikten trer i kraft. Folkehelseinstituttet, som er dataansvarlig for registrene, vil gi nærmere informasjon om innføringen av registreringsplikten for de enkelte virksomhetene.