Regjeringa trappar opp arbeidet med å redusera matsvinn i ny matsvinnlov
Nyheit | Dato: 11.10.2024 | Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet
Saman med matbransjen har regjeringa som mål å halvera matsvinnet i Noreg. Regjeringa kjem til å fremja forslag om ei ny matsvinnlov til Stortinget i vår.
– Me skal halvera matsvinnet. No legg me fram ei ny matsvinnlov. Det er godt for både folk sin økonomi, klimaet og for ressursutnyttinga, seier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
Våren 2025 kjem regjeringa til å gjera framlegg om ei matsvinnlov for Stortinget.
Det er stort engasjement rundt å redusera matsvinn. Hovudtiltaket i Noreg er Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.
Bransjeavtalen er ein avtale der styresmaktene og private aktørar pliktar seg til å redusera matsvinnet i alle ledd i matverdikjeda. Bransjeavtalen bidrog til at matsvinn i Noreg blei redusert med 10 prosent mellom 2015 og 2020.
Bransjeavtalen blei inngått i 2017 mellom fem departement og tolv organisasjonar frå heile matbransjen. Det var Klima- og miljødepartementet som hadde ansvaret for å koordinera arbeidet under avtalen då han blei inngått. Ansvaret ligg no under Landbruks- og matdepartementet.
– Me tek utgangspunkt i forslaga til Matsvinnutvalet. Mat som blir til overs skal i størst mogleg grad donerast, og butikkar bør selja mat med kort haldbarheit til reduserte prisar, seier landbruks- og matministeren.
Forslaget frå Matsvinnutvalet inneber òg at verksemdene skal kartlegga, førebygga og informera om matsvinnet sitt.
Matsvinn og klimautslepp
Matsvinnutvalet blei sett ned av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet i februar i fjor. Oppgåva deira er å greia ut heilskapleg tiltaks- og verkemiddelbruk for å nå målet om halvering av matsvinnet innan 2030. Utvalet har også utarbeidd forslag til ny matkastelovgjeving. Rapport ble lagt frem 3. januar i år.
- Les rapporten frå Matsvinnutvalet her.
– Når me kastar mat, sløser me med ressursar og bidreg i same stund til store klimagassutslepp, seier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Denne opptrappinga av matsvinnarbeidet og ny matsvinnlov er derfor eit viktig tiltak i klimaarbeidet. Tiltaka er berekna å kunna redusera utsleppa med så mykje som 1,2 millionar tonn CO2-ekvivalentar fram til 2030. Det er eit vesentleg bidrag for å nå klimamåla for 2030.
Framleis pengar til matsentralane
– I statsbudsjettet for 2025 føreslår eg òg å oppretthalda årets satsing på Matsentralen med ei støtte på 25 millionar kroner gjennom Landbruks- og matdepartementets støtte til organisasjonar, seier Pollestad vidare.
Landbruks- og matdepartementet tek i haust over ansvaret for koordinering og oppfølging av regjeringa sitt arbeid med reduksjon av matsvinn. Dette omfattar både arbeidet med matkastelov og oppfølging av bransjeavtalen.
Matsentralane distribuerer fullverdig overskotsmat frå produsentar, grossistar og daglegvarebutikkar til vanskelegstilte personar.
Matsentralen i Oslo opna i september 2013. I 2017-2021 blei det etablert matsentralar i Bergen, Grimstad, Hamar, Larvik, Sandnes, Tromsø og Trondheim.
I 2023 fekk 564 ideelle organisasjonar mat frå matsentralane. Maten kom frå 339 leverandørar, ein auke på 26 prosent samanlikna med 2022.
Matbransjen bidreg både med donasjon av overskotsmat og støtte til utvikling av matsentralane sine mange prosjekt. Nokre døme er pakkelinjer for å redda mat frå primærnæringa og å laga ferdigretter av storhushaldningsvarer.
– De i Matsentralen gjer eit viktig arbeid med å redusera matsvinn og gje mat, menneske og miljø ein ny sjanse, seier landbruks- og matministeren.
Dei åtte matsentralane i landet har vakse betydeleg sidan dei blei oppretta. I 2023 distribuerte dei åtte matsentralane i landet 6000 tonn mat. Det svarar til om lag 12 millionar måltid.
Potensialet for meir donasjon er stort. Mat- og serveringsbransjen kastar rundt 173 000 tonn mat i året. Donasjon til matsentralane har auka med 300 prosent sidan bransjeavtalen blei signert i 2017.