Regjeringen ber om innspill til ny villreinpolitikk

Selv om det er iverksatt mange gode tiltak for villreinen de siste ti årene, har likevel utviklingen over lang tid vært negativ. Regjeringen arbeider derfor med en stortingsmelding for villrein. Meldingen skal blant annet inneholde ny politikk for å bedre situasjonen for villrein i Norge.

Denne artikkelen redegjør for hvilke utfordringer den nye politikken skal bidra til å løse, og skisserer ulike politikkområder som foreslås belyst i villreinmeldingen. Det vil bli lagt vekt på at politikken skal være helhetlig, balansert og faktabasert, og at villreinens tilstand skal forbedres.

For å sikre en involverende prosess med lokale og regionale interesser, har Klima- og miljødepartementet invitert til innspillsmøter 18. og 19. september 2023. Påmeldingsskjema finner du ved å gå inn på denne lenken. Påmeldingsfrist er 10. september 2023.

I tillegg ber departementet om skriftlige innspill. De skriftlige innspillene sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no, med referanse «23/4675 – innspill til stortingsmelding om villrein». Frist for de skriftlige innspillene er 1. oktober 2023.

Alle som ønsker det, kan uttale seg. De skriftlige innspillene er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert som del av denne nettsaken.

Ny politikk må bidra til å løse vesentlige utfordringer

Stortingsmeldingen vil rette seg inn mot det som anses å være sentrale utfordringer i villreinområdene. Utfordringsbildet er sammensatt, og hva som er de største utfordringene vil variere fra villreinområde til villreinområde. Det er likevel noen overordnede likhetstrekk.

Resultatet av den første klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnormen for villrein, viser at seks av ti områder har dårlig kvalitet. Det er i første rekke fire årsaker til dette:

• Fem villreinområder oppnår ikke tilfredsstillende kvalitet på grunn av dårlig tilstand på leveområdene. Dette gjelder Snøhetta, Rondane, Nordfjella og Setesdal Ryfylke, hvor viktige trekkpassasjer har dårlig kvalitet. Også Hardangervidda vurderes å ha for dårlig kvalitet når det gjelder reinens arealutnyttelse.
• To villreinområder, Hardangervidda og Nordfjella, har ikke tilfredsstillende kvalitet for helse på grunn av påvist forekomst av skrantesyke («chronic wasting disease» – CWD).
• Hardangervidda, Nordfjella og Setesdal Ryfylke har dårlig kvalitet når det gjelder andelen voksen bukk i bestanden. Dette har sammenheng med tiltakene for å begrense og om mulig utrydde skrantesyke.
• Tre villreinområder har dårlig kvalitet når det gjelder bestandsforhold hos kalv. Dette gjelder Snøhetta, Knutshø og Hardangervidda, der kjønns- og alderskorrigerte slaktevekter hos kalv er lave. Antall kalv per simle er også medvirkende til dårlig kvalitet i Snøhetta.

I tillegg vil de små bestandene ha sine egne utfordringer, nettopp fordi de er små, noe som blant annet gjelder tilgangen på viktige funksjonsområder, ytterligere fragmentering og tap av genetisk variasjon.

En annen sentral utfordring i tiden fremover er de menneskeskapte klimaendringene. I villreinens leveområder i fjellene i Sør-Norge er det forventet høyere temperatur og økte nedbørsmengder sommerstid. Effektene vinterstid er et mildere og mindre stabilt vinterklima. Økende mengder snø kombinert med vekslende temperatur gir mer lagdelt snø og ising. Dette gjør det vanskelig for reinen å få tilgang til livsnødvendige beiteplanter langs bakken. I vanskelige vintre med mye snø og is blir villreinen mer avhengig av beitearealer i utkanten av leveområdet, der det ofte er mye menneskelig infrastruktur og forstyrrelser. Mildere vintre kan også gi bedre overlevelse og overføring av parasitter. Økte sommertemperaturer gir mest sannsynlig økte insektsplager. Høyere temperatur vil også på sikt føre til at skoggrensa flyttes opp i høyden i fjellområdene og at høyfjellslandskapet gror igjen.

Villrein blir allerede påvirket av den globale oppvarmingen, og det er stor sannsynlighet for at klimaendringene vil kunne skape enda større utfordringer for villrein i fremtiden.

En bærekraftig og helhetlig forvaltning er samtidig avhengig av god kunnskap, gode virkemidler, lokal forankring og lokalt engasjement. Dette krever samarbeid mellom brukergruppene og forvaltningsmyndighetene, og en felles forståelse for viktigheten av å ta vare på villreinen og dens leveområder på en balansert og god måte.

Områder med ny politikk

Her skisseres fem overordnede politikkområder der man ser at det kan være behov for nye eller sterkere tiltak og virkemidler. Dette er områder som samlet sett skal svare ut de mest sentrale delene av utfordringsbildet, og som på denne måten vil kunne bidra til å bedre tilstanden for villrein. De fem områdene er bestandsforvaltning, dyrehelse, arealforvaltning, restaurering og ferdsel.

Det er avgjørende at tiltak og virkemiddelbruk for å bedre tilstanden for villrein bygger på erfaringer, kunnskap og engasjement hos lokale og regionale aktører. Å legge til rette for godt samarbeid og samordning med relevante lokale og regionale aktører, vil derfor stå sentralt i meldingen.

1) Bestandsforvaltning

Bestandsforvaltning av villrein omfatter i dag oppgaver som innsamling av datagrunnlag, bestandsovervåkning, utarbeiding og godkjenning av bestandsplaner, fastsetting av årlige fellingskvoter, organisering av jaktutøvelse og rapportering av fellingsresultat. Dette er i hovedsak privatrettslige oppgaver som blir ivaretatt av grunneiere og jaktrettighetshavere, vanligvis organisert gjennom et villreinutvalg eller villreinlag. De offentligrettslige oppgavene som godkjenning av bestandsplaner og vedtak om årlige fellingskvoter, blir ivaretatt av de regionale villreinnemndene.

Det er i dag god kunnskap om lokal bestandsforvaltning i villreinområdene. Utfordringsbildet er imidlertid stadig mer komplekst. Dette kan medføre behov for å gjøre tilpasninger i forvaltningsstrategiene for å sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning som kan tilpasses endrede behov og forutsetninger.

2) Dyrehelse

Dyrehelse hos villrein henger ofte tett sammen med bestandsforvaltning og arealforvaltning. Det er ulike helseutfordringer i villreinområdene, noe som påvirker dagens dyrehelseforvaltning. I første rekke har det blitt satt søkelys på å bekjempe alvorlige sykdomsutbrudd og hindre smittespredning. Dette vil fortsatt være viktig, men det vil også være et økt behov for en helhetlig tilnærming med økt søkelys på ulike helseutfordringer for villreinen for å sikre god helsestatus generelt. Kalvevekter er ofte en god indikasjon på dyrehelse, og stortingsmeldingen vil belyse behovet for å finne målrettede tiltak for å øke kalvevektene der disse i dag er lave.

Klassisk skrantesyke er den mest alvorlige dyresykdommen som vi så langt har dokumentert på villrein i Norge, og sykdommen er alltid dødelig for dyret. I 2016 ble det påvist klassisk skrantesyke på villrein i Nordfjella. For å bekjempe sykdommen i Nordfjella, ble hele bestanden skutt ut. I 2020 ble sykdommen påvist hos en villreinbukk på Hardangervidda. Bestanden på Hardangervidda skal ikke tas ut, men uttaket av antallet villrein gjennom jakt er de siste årene økt, og særlig når det gjelder andelen eldre bukk. Regjeringens strategi er fremdeles å begrense og om mulig utrydde skrantesyke.

I tillegg må det hindres at nye alvorlige dyresykdommer oppstår, eller at skadelige parasitter får vesentlig uheldige følger. Et klima i endring vil blant annet kunne øke negativ påvirkning fra sykdommer og parasitter, og det er nødvendig med mer kunnskap om dette.

De mest aktuelle virkemidlene på dyrehelseområdet er stort sett tilgjengelig i dag. Slike virkemidler kan blant annet være kunnskapsinnhenting, jakt og andre former for uttak av dyr, ulike former for saneringstiltak, og tiltak knyttet til blant annet utmarksbeite i villreinområdene. Innhenting av ny kunnskap om effektive bekjempelsestiltak for å unngå smittespredning bør prioriteres. Der det i dag er utfordringer, kan strategiske utredninger av virkemiddelbruken bli viktig.

3) Arealforvaltning

Det er mange ulike brukerinteresser i villreinfjellet, som hver for seg eller samlet påvirker villreinens arealbruk. Enn «bit-for-bit»-utbygging i mange av leveområdene til villreinen påvirker negativt villreinens livsgrunnlag. Det er derfor nødvendig med en mer helhetlig og langsiktig arealforvaltning for å ivareta områder som er viktige for villreinen. Dette gjelder særlig viktige trekkpassasjer og funksjonsområder for villrein.

Lokal og regional arealforvaltning i villreinområdene er i dag regulert gjennom vedtatte planer etter plan- og bygningsloven. Andre offentlige og private sektorområder har også stor betydning for arealforvaltningen av villreinområdene, slik som blant annet energi, samferdsel, områdevern og friluftsliv. Nesten 50 prosent av villreinens leveområder er vernet med hjemmel naturmangfoldloven. Dette setter restriksjoner for bruken av disse arealene, men i mange områder har det trolig også medført økt attraksjonsverdi med medfølgende økt ferdsel.

Regionale og kommunale planer bør bidra til at leveområdene til villreinen bevares og legge til rette for en utvikling som bedrer situasjonen for villreinen. Utbygging bør i større grad enn i dag avgrenses for å unngå ytterligere inngrep i sammenhengende natur- og friluftsområder, slik som villreinområder. Potensialet for fortetting eller utvidelse av eksisterende områder for fritidsboliger bør som eksempel vurderes før det blir lagt til rette for utbygging i nye områder som kan påvirke villreinen negativt. Kommunene bør trolig unngå nye hytteområder i villreinområder.

Meldingen vil legge vekt på å få frem et godt faggrunnlag, gode arenaer for samhandling mellom relevante beslutningsmyndigheter og god koordinering med relevante prosesser.

Kommunenes oppfølging av regionale og nasjonale føringer og forventninger vil også være viktig i meldingen.

4) Restaurering

Restaurering betyr i denne sammenheng å rette opp igjen tidligere inngrep og påvirkninger som virker negativt inn på naturen, og dermed forbedre den økologiske tilstanden og naturverdiene i det aktuelle området. For å øke villreinens områdebruk, vil det i flere tilfeller kunne være nødvendig å gjenopprette deler av villreinens historiske områder, gjennom restaurering og andre tilbakeføringstiltak. Det er viktig å finne gode modeller for å finansiere slike tiltak.

5) Ferdsel

Prinsippet om fri ferdsel i utmark står sterkt i Norge. I villreinområdene kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder med enkelte unntak ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, sykkel eller liknende. Ferdsel er samtidig en økende utfordring for villrein fordi den fortrenger reinen fra leveområder og avskjærer reinens trekkruter, og det er viktig å hindre at ferdsel får alvorlige konsekvenser for villrein.

Meldingen vil omhandle ulike tiltak for å redusere negativ påvirkning fra ferdsel, særlig i de områdene der villreinen er gitt prioritet. Det gjelder blant annet kanalisering av ferdsel. Det kan også være snakk om å utrede eksisterende eller nye virkemidler for ferdselsrestriksjoner, for eksempel i enkelte deler av villreinområdene og for enkelte tider av året, der villrein er særlig sårbar for forstyrrelser.

Skriftlige innspill på ny politikk

Vi ønsker i denne omgang innspill om hvordan villreinens betingelser kan bedres som knytter seg til de fem områdene vi har trukket opp. Dersom dere har innspill som ikke dekkes av disse områdene er dere selvsagt velkommen til å spille dem inn også. Vi ønsker også deres vurderinger av om det er tilstrekkelig med kunnskap om tilstand og om virkningen av de aktuelle tiltakene.

Innspillene ble publisert i etterkant av fristen 1. oktober 2023.