Regjeringen endrer reglene for praksis i høyere utdanning

Utbruddet av koronaviruset gjør det vanskelig for en del studenter å få gjennomført praksisperioden sin som planlagt. Noen praksissteder har nå stengt på grunn av smittefare, som for eksempel barnehager og skoler. I tillegg er det mangel på kapasitet til å ta inn og følge opp praksisstudenter som opprinnelig planlagt.

– Regelendringen er viktig for de studentene det gjelder, men det er også viktig for at samfunnet vårt skal gå rundt. Barnehager, skoler, sykehus og sykehjem trenger tilgang på flinke folk med fullført utdanning. Vi kan ikke havne i en situasjon der studenter som trenger praksis ikke får fullført og kommet seg ut i jobb, sier Asheim.

Dagens situasjon gjør det utfordrende for en del universiteter og høyskoler å innfri kravene som stilles til riktig mengde og type praksis, til rett tid. Det myker Kunnskapsdepartementet nå opp i, men det skal ikke gå på bekostning av hva studentene lærer. Det er viktig at de har nødvendig kompetanse for den jobben de skal ut og gjøre.

Den midlertidige endringen gjelder for de utdanningene som er regulert gjennom rammeplaner eller nasjonale retningslinjer, som for eksempel sykepleierutdanningene og lærerutdanningene.

• Les brevet som er sendt til høyskolene og universitetene

Universitetene og høyskolene skal få større fleksibilitet

Det er opp til utdanningsinstitusjonene å bruke den fleksibiliteten de får gjennom regelendringen til å finne gode løsninger på både undervisning og praksis for sine studenter.

– På møter jeg har hatt med rektorene og studentene har de etterlyst denne oppmykningen vi gjør nå slik at de får større handlingsrom til å finne gode løsninger. Jeg vet at de allerede jobber på spreng for å tilrettelegge best mulig, og jeg håper denne endringen kan bidra til at arbeidet blir litt enklere, sier Asheim. 

Samtidig har universitetene og høyskolene fått beskjed om at de, så langt det er mulig, må jobbe særlig for at studenter ved helsefaglige utdanninger ikke tas ut av praksis uten grunn. Dette gjelder særlig de som går siste året av sin utdanning og som helsetjenestene har stort behov for at fullfører sin utdanning og blir klare for jobb.

– Det gjøres allerede en formidabel innsats, og jeg har tillit til at de løser dette på best mulig måte, sier Asheim.

Studenter ved helsefaglige utdanning oppfordres til å hjelpe til

Alle universitetene og høyskolene er bedt om å oppnevne en person som skal ha kontakt med helsemyndighetene. De skal lage en oversikt med kontaktopplysninger til alle studenter og ansatte ved institusjonen som kan fungere som reservepersonell.

– Jeg vet at det er mange studenter som ønsker å bidra under denne ekstraordinære situasjonen vi er i. Det er forbilledlig. Vi har bedt universitetene og høyskolene ha god dialog med arbeidsgiveren der studentene er, sier Asheim og legger til:

– For de som er i praksis betyr det at ansatte fra universitetet eller høyskolen for eksempel kan ta en større rolle i den daglige veiledningen av studenter. Det kan bidra til at det blir mindre arbeidsbelastning på ansatte på praksisstedet, samtidig som studentene får den oppfølgingen og veiledningen de skal ha for at arbeidet kan bli godkjent som praksis.

Erfaringsutveksling og koordinering

Det er på initiativ fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet opprettet en egen kontaktperson for universitets- og høyskolesektoren, for de regionale helseforetakene og for kommunene. Disse skal bidra til god koordinering mellom helsetjenestene og universitetene og høyskolene.

– Jeg vil oppfordre institusjonene til å benytte seg av dette nettverket til å dele gode erfaringer, men også utfordringer som de kan hjelpe hverandre med å finne gode løsninger på, sier Asheim.