Regjeringen fordeler 1000 ekstra studieplasser til universiteter og høyskoler landet rundt
Pressemelding | Dato: 25.05.2022 | Kunnskapsdepartementet
Fordelingen av de 1000 studieplassene som regjeringen opprettet i forbindelse med flyktningkrisen fra Ukraina er nå klar. Samtidig vil regjeringen foreslå endringer i opptaksreglene for å gjøre det enklere for de som er på flukt å ta høyere utdanning i Norge.
– Vi står overfor den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. En del av dem som kommer hit ønsker å ta høyere utdanning, men oppfyller ikke alle krav. Utdanning og arbeid er nøkkelen til integrering. Derfor vil vi foreslå å justere opptaksregelverket for denne gruppen. Det vil gi universiteter, høyskoler og fagskoler mest mulig fleksibilitet til å vurdere den enkelte søknad for opptak til neste studieår, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Det er den enkelte institusjon som behandler søknadene og vurderer søkernes kvalifikasjoner. I tillegg vil regjeringen legge frem et nullalternativ, og beskrive hvilket handlingsrom som universiteter og høyskoler har uten at regelverket endres. Høringen vil bli sendt ut snarlig.
NTNU, UiB og UiO er de som får flest av de ekstra plassene
I mars ba Kunnskapsdepartementet alle universitetene og høyskolene om å melde inn kapasitet til å ta imot ekstra studenter. Basert på dette og et godt begrunnet forslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, er nå fordelingen av de 1000 ekstra studieplassene klare.
– Jeg er glad for at universitetene og høyskolene har kastet seg rundt for å ta imot studenter på flukt. Vi ser at mange strekker seg langt for å lage gode tilbud tilpasset de nye studentene, med flere kurs på engelsk, fleksible løsninger og tilpassede undervisningsopplegg, sier Borten Moe.
En del av den økte utdanningskapasiteten skal brukes til kompletterende utdanninger. Flyktninger med sykepleier-, lærer- eller ingeniørutdanning fra land utenfor EU og EØS trenger ekstra utdanning for å få godkjent utdanningen og utøve yrket sitt i Norge. I stedet for å måtte ta hele utdanningen på ny, kan de ta kompletterende utdanning ved OsloMet eller NTNU.
Kan omfordele plassene etter behov
Fordi det er vanskelig å vite på forhånd akkurat hvor de ukrainske flyktningene vil bli bosatt og hvor de ønske å studere, er det stor sjanse for at fordelingen av studieplasser ikke treffer helt. Derfor er planen å be om en tilbakemelding fra institusjonene senhøsten 2022 som grunnlag for å omfordele den ekstra kapasiteten som eventuelt blir stående ubrukt til institusjoner med større etterspørsel.
Her er fordelingen av de nye studieplassene:
Institusjon |
Antall studieplasser |
Universiteter |
|
Nord universitet |
40 |
NMBU |
30 |
NTNU |
140 |
OsloMet |
80 |
UiT – Norges arktiske universitet |
40 |
Universitetet i Agder |
40 |
Universitetet i Bergen |
125 |
Universitetet i Oslo |
100 |
Universitetet i Stavanger |
50 |
Universitetet i Sørøst-Norge |
70 |
Vitenskapelige høyskoler |
|
Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo |
8 |
MF vitenskapelig høyskole |
6 |
Høgskolen i Molde |
30 |
Kunsthøyskolen i Oslo |
2 |
Norges handelshøyskole |
15 |
Norges musikkhøgskole |
4 |
VID vitenskapelig høyskole |
10 |
Høyskoler |
|
Høgskolen i Innlandet |
50 |
Høgskolen i Volda |
10 |
Høgskolen i Østfold |
30 |
Høyskolen Kristiania |
50 |
Høgskolen på Vestlandet |
50 |
NLA Høgskolen |
20 |