Regjeringen har mottatt rapport om nytt nasjonalt senter for yrkesfag

Nærings- og samfunnslivet trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen.

– Behovet for fagarbeidere vil bare forsterke seg i årene som kommer. Derfor er det et viktig mål for denne regjeringen å legge til rette for at flere velger yrkesfag og fullfører fagutdanning. Å opprette et nasjonalt senter for yrkesfag kan være et tiltak for å oppnå dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Regjeringen satte i høst ned en arbeidsgruppe med representanter fra partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og aktuelle direktorater. De har vurdert hvilket formål og hvilke oppgaver et eget senter for yrkesfag kan løse for å styrke dagens organisering av fag- og yrkesopplæringen.

– Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at vi vil gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene. Vi har i årets budsjett foreslått å bruke mer enn én milliard kroner på at flere skal fullføre videregående og flere skal bli kvalifisert til arbeidslivet. Vi mener alvor, sier Nordtun.

Blant annet foreslår regjeringen å bruke 485 millioner kroner på at flere skal kunne kvalifisere seg til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.

Regjeringen skal vurdere forslagene

SSB anslår at Norge kan mangle 90 000 fagarbeidere i 2035.  For å ha nok arbeidsfolk til å utføre nødvendige oppgaver i samfunnet er det avgjørende å ha en fag- og yrkesopplæring som utvikler seg i takt med arbeidslivet, og som er tilpasset samfunnets, bedriftenes og den enkeltes behov.

Både LO, NHO og en rekke fylkeskommuner har ønsket et nasjonalt senter for yrkesfag. EU og Tyskland har i dag ulike former for slike sentre. Arbeidsgruppen har i sin rapport skissert ulike modeller for hvordan dette kan organiseres i Norge.

• Lese hele utredning av nasjonalt senter for yrkesfag

– Nå skal vi se på nøye på forslagene fra arbeidsgruppen og vurdere om et nasjonalt senter kan være et kontaktpunkt for regionale, nasjonale og internasjonale aktører innen fag- og yrkesopplæringen, sier Nordun.

Ansvaret for innhold og struktur i videregående opplæring, og for elevenes og lærlingenes rettigheter, skal fortsatt ligge hos fylkeskommunene og nasjonale myndigheter.

Fakta:

I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen blant annet:

• Å øke tilskuddet for at flere kan ta fagbrev på jobb med 23,2 millioner, til 83,2 millioner kroner.
• 189 millioner kroner til retten til et nytt fagbrev (yrkesfaglig rekvalifisering) som trer i kraft høsten 2024. Dette er en reell økning på 30 mill. kroner fra 2023. Retten til yrkesfaglig rekvalifisering gir alle rett til å ta et nytt fagbrev, selv om man har ett fra før, eller har fullført med studiekompetanse.
• 485 millioner til arbeidet med at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.