Regjeringen innfører krav om skikkethetsvurdering i flere utdanninger

Målet med skikkethetsvurderinger er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for dem som studenten vil komme i kontakt med under praksis eller i framtidig yrkesutøvelse. Fra før av er det krav om skikkethetsvurdering i flere lærer- og helseutdanninger, samt blant annet i utdanninger til prest og tegnspråktolk.

I den nye forskriften er det blant annet fastsatt at også studenter som utdanner seg til veterinær, dyrepleier, toller, talespråktolk, dramapedagog, kunst- og kulturformidler, kunstterapeut, osteopat, skolefritidspedagog og innen folkehelsearbeid, skal få vurdert skikketheten sin.

 – Studenter på disse utdanningene kommer i kontakt med mennesker og dyr i sårbare situasjoner både ute i praksis og når de etter hvert skal ut i jobb. Derfor er det viktig at universitetene og høyskolene vurderer om studentene er skikket til yrket de utdanner seg til, og at vi har et tydelig regelverk for dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

Gjelder også for master- og videreutdanninger

I tillegg innføres det krav om skikkethetsvurdering i master- og videreutdanninger som bygger på de utdanningene som er underlagt skikkethetsvurdering og som fører til en spesialisering. Grunnen til dette er at det kan gå mange år fra en student fullfører en grunnutdanning underlagt skikkethetsvurdering til vedkommende tar videreutdanning. Dessuten kan videreutdanninger føre til en yrkesretning med noen andre krav enn grunnutdanningen.

Ut over dette er det gjort flere presiseringer og språklige og strukturelle endringer som skal gjøre reglene om skikkethetsvurdering enklere å finne fram i og forstå.

Den nye skikkehetsforskriften vil tre i kraft 1. august 2024 og vil da erstatte gjeldende forskrift.

• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)