Regjeringen legger fram forslag til ny abortlov

• Prop. 117 L (2023-2024). Lov om abort (abortloven)
• Spørsmål og svar om forslag til ny abortlov

Abortloven har i stor grad vært uendret siden selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Regjeringen satte ned Abortutvalget som fikk i oppgave å se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. Utvalget leverte NOU 2023: 29. Abort i Norge – ny lov og bedre tjenester i midten av desember.

Forslaget til ny abortlov bygger på forslagene fra Abortutvalget og over 1000 høringsinnspill. Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet med å følge opp forslagene og innspillene fra høringen.

– Kvinners rett til selvbestemt abort er en grunnleggende verdi i Norge. Det er fellesskapets oppgave å sikre gravide kvinner likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter. I tillegg har kvinner som ønsker abort rett til ivaretakelse og støtte. Dagens abortlov har spilt en viktig rolle for kvinner over hele landet i mange tiår, og mitt mål er at også den nye abortloven skal stå seg i lang tid framover, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Det foreslås at loven skal ha som formål å sikre den gravides rett til selvbestemmelse og ivareta den gravides rettigheter. Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet.

– At vi nå får en ny formålsparagraf som både er tydelig på kvinners rettigheter og viktigheten av selvbestemmelse, og som videre er tydelig på fosterets rett til vern, mener vi styrker loven. I tillegg har vi fastslått retten til å fullføre svangerskapet i formålsbestemmelsen. Regjeringen er opptatt av at kvinner ikke skal oppleve press til å verken avbryte eller fullføre svangerskapet i sin valgsituasjon, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Styrkede rettigheter

I forslaget til ny abortlov styrkes mindreåriges rett til å bli hørt og retten til selvbestemmelse for personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg foreslås det å styrke kvinners rett til veiledning, gjennom lovfesting og forslag om rett til oppfølgingssamtale.

– Vi foreslår å lovfeste kvinners rett til veiledning og informasjon, slik at kvinner får tilbud om hjelp i valgsituasjonen enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Vi foreslår også å innføre en rett til oppfølgingssamtale for de som har valgt å ta abort, sier Vestre.

Lovforslaget reformerer dagens ordning med abortnemnder, med forslag om å legge ned dagens nemnder og opprette nye for å vurdere krav om abort etter grensen for selvbestemt abort. Regjeringen foreslår å redusere antallet nemnder fra dagens 23 til mellom fem og ti nye, faglig uavhengige nemnder.

De nye nemndene skal ledes av en lege og ha ytterligere ett medlem med helsefaglig kompetanse eller sosialfaglig kompetanse i tillegg til legen. For å ivareta rettssikkerheten til den gravide, foreslår regjeringen å styrke nemndene med ett nytt medlem som skal ha juridisk kompetanse.

Regjeringen foreslår også at flertallet i nemdene skal være kvinner. De nye nemndene får nye krav til åpenhet og skal ikke lenger ha en uheldig dobbeltrolle der de både skal gi den gravide informasjon og veiledning i valgsituasjonen, og samtidig avgjør om hun får innvilget abort. Ansvaret for å gi informasjon og veiledning til den gravide i valgsituasjonen skal nå overtas av helsetjenesten.

Dissens i regjeringen

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven. Senterpartiets statsråder har tatt dissens på to punkter i forslaget til ny abortlov. De støtter ikke forslaget om å utvide retten til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, i tråd med abortlovutvalgets mindretall. De støtter heller ikke forslaget om å sidestille fosterantallsreduksjoner, i tråd med abortlovutvalgets flertall. De slutter seg ellers til forslagene i proposisjonen.

–  Abortloven har i stor grad vært uendret siden retten til selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Samfunnet har endret seg vesentlig fra 1970-tallet. Derfor er det viktig at Ap og Sp er enige om at Norge trenger en ny abortlov. Arbeiderpartiets statsråder mener det er riktig at vi i tråd med Abortlovutvalgets anbefalinger utvider kvinners rett til selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Vi mener også at den samme grensen bør gjelde for fosterantallsreduksjoner, innenfor rammen av det medisinsk forsvarlige. Samtidig har jeg forståelse for at abortloven tar for seg flere krevende spørsmål, og at det vil være ulike syn i denne saken, sier Vestre

– Senterpartiet står bak forslagene til ny nemndsordning og andre lovforbedringer, men har etter en samlet vurdering kommet til at vi vil beholde dagens 12 ukers grense for rett til selvbestemt abort. 12-ukersgrensen er et utslag av bred konsensus over tid, som også er i tråd med Senterpartiets landsmøtevedtak. Vi støtter heller ikke lovforslagets § 4 om at retten til fosterantallsreduksjon likestilles med retten til abort, fordi fosterantallsreduksjon er et spesialisert medisinsk inngrep der svangerskapet fortsetter for ett eller flere av fostrene, sier Toppe.