Regjeringen la fram ny eldrereform
Nyhet | Dato: 16.06.2023 | Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Statsministerens kontor
I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. For å møte denne samfunnsendringen og samtidig legge til rette for en aktiv og trygg alderdom, legger regjeringen fram en ny eldrereform. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn, at flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem.
– Alle eldre i Norge skal ha en trygg og god alderdom. Vi kommer til å få en kraftig vekst i antall eldre. Denne eldrereformen strekker seg fra hverdagslivet og lokalsamfunnet via boliger og hjemmetjenester til samhandling med sykehusene. Hele samfunnet må bli mer aldersvennlig. Flere eldre skal kunne leve aktive liv lenger og oppleve trygghet i eget hjem, og så skal de som ikke kan bo hjemme, også ha trygge, gode og verdige liv, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Reformen presenteres i stortingsmeldingen «Fellesskap og meistring – bu trygt heime» i dag. Et viktig bakteppe for reformen er at Norge frem mot 2040 vil få nesten en kvart million flere over 80 år, en dobling sammenliknet med i dag.
Reformen har en rekke tiltak, og de tre viktigste er:
- Program for et aldersvennlig Norge, som skal skape flere sosiale møteplasser, aldersvennlig transport, aldersvennlig frivillighet og planlegging for en bedre alderdom.
- Eldreboligprogrammet, som skal bidra til både tilpasninger i eldres hjem slik at de kan bo hjemme lenger og til bygging av omsorgsboliger, trygghetsboliger og sykehjemsplasser.
- Den nye hjemmetjenesten, som skal bidra til at eldre får møte få og faste medarbeidere, bedre grunnbemanning og færre vikarer.
Fire satsingsområder
Reformen skal sørge for en mer helhetlig eldrepolitikk som bidrar til at eldre kan oppleve en aktiv alderdom og en trygg eldreomsorg.
– Fellesskapet skal stille opp når eldre trenger det. Det er samfunnskontrakten vår. Med eldrereformen skal vi bidra til at flest mulig skal oppleve trygghet i egen bolig og kunne leve gode og selvstendige liv. Vi må også sørge for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og hjelper eldre til å mestre hverdagen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Eldrereformen har fire satsingsområder:
- Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
- Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
- Kompetente medarbeidere
- Trygghet for brukere og støtte til pårørende
I arbeidet med reformen har regjeringen fått en rekke innspill fra eldre, bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer, kommuner, frivillige aktører og næringsliv.
– Vi må styrke innsatsen i kommunene for å møte samfunnsendringene med flere eldre. Vi har en utfordring med mangel på egnede boliger for eldre, særlig i distriktene. Regjeringen vil derfor føre en aktiv boligpolitikk som stimulerer til at eldre har tilgang til egnet bolig og blir inkludert og får deltatt i nærmiljøet, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helse- og omsorgssektoren. Reformens første innsatsområde handler derfor om å utvikle levende og aldersvennlige lokalsamfunn.
Regjeringen lanserer som en del av reformen Program for et aldersvennlig Norge i 2030. Programmet skal bidra til flere sosiale møteplasser, aldersvennlig transport, aldersvennlig frivillighet og planlegging for en bedre alderdom.
Senteret for et aldersvennlig Norge får ansvar for å gjennomføre programmet gjennom nettverk med kommuner og samarbeid og partnerskap med næringsliv og frivillighet.
Sentrale tiltak:
- Gjennomføre en felles nasjonal eldreuke
- Utvikle aldersvennlige mobilitets- og transportløsninger for eldre, slik som de rosa bussene i Oslo kommune.
- Bygge ned digitale barrierer og digitalt utenforskap
De fleste eldre ønsker å leve i eget hjem og nærmiljø så lenge som mulig, også når helsen skranter. Regjeringen foreslår derfor å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra til at alle skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø, og bidra til at flere eldre kan gjøre tilpasninger i egen bolig. Programmet skal ha konkrete tiltak rettet mot enkeltmennesker, byggebransjen og kommunene.
Sentrale tiltak:
- Flere trygghetsboliger og andre aldersvennlige boliger.
- Ta initiativ til et erfaringsnettverk med kommuner og byggenæringen om utvikling av aldersvennlige boliger
- Gjennomføre en informasjonskampanje om boligplanlegging, inkludert hva som kjennetegner en egnet bolig for eldre
- Styrke Husbankens veiledningsrolle overfor kommunene knyttet til boliger for eldre.
Fagfolkene er den viktigste ressursen for å gi trygge og likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen over hele landet. Et av regjeringens hovedmål er derfor å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Samtidig er Helsepersonellkommisjonen tydelig på at det fremover blir færre fagfolk per pasient. Då må helse- og omsorgstjenesten omstille seg og jobbe på nye måter.
Da innebærer blant annet å til rette for mer heltid, bedre oppgavedeling og å styrke ledelsen av tjenesten.
Noen sentrale tiltak:
- Utvidelse av Tørn-prosjektet, som gjør forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunenes omsorgstjenester, til et nasjonalt program for hele helsesektoren
- Utrede modeller for faste team i helsetjenesten
- Utvikle en nettbasert lederutdanning for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester
- Gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale for gode vedtaksprosesser
- Jobbe frem og spre modeller som stimulerer til økt grunnbemanning og redusert vikarbruk
Selv om de fleste eldre klarer seg fint på egenhånd, trenger alle at fellesskapet stiller opp når det trengs. Eldre og deres pårørende skal være trygge på at de får god oppfølging av helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen vil bidra til at hjemmetjenesten i større grad jobber helsefremmende og forebyggende. Det er også viktig med mer kontinuitet og forutsigbarhet for den enkelte bruker og for fagfolkene. Det innebærer blant annet at eldre skal forholde seg til færre ansatte.
Pårørende er en enorm ressurs for sine nærmeste og samfunnet, men står ofte i en svært krevende situasjon over tid. Regjeringen vil gi pårørende bedre støtte og informasjon, og har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide verktøyet pårørendeavtaler. Det skal legge til rette for godt samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjeneste.
Sentrale tiltak:
- Utrede en nasjonal aktivitetsgaranti for eldre, som skal gjelde både hjemmeboende og personer på sykehjem.
- Stimulere til at flere kommuner tar i bruk forebyggende hjemmebesøk
- Sette i verk tiltak som bidrar til at eldre får tilbud om tilpasset rehabilitering, blant annet hverdagsrehabilitering
- Bidra til økt kapasitet av heldøgns omsorgsplasser
- Utvikle og implementere verktøyet pårørendeavtaler
- Utrede modeller for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser