Regjeringen øker minstesatsene for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd

– Vi har mål om at folk skal få bedre råd, og mer trygghet i hverdagen. Når vi vi øker satsene, bidrar det til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Fellesskapet skal stille opp for de som trenger det mest. Vi gjør kontinuerlige grep for å sikre inkludering og sørge for at de som har minst fra før, sier Brenna.

Tiltaket er en del av en regjeringens innsats fra for å styrke situasjonen for dem som har minst. I tillegg til økningen i minsteytelser, har regjeringen også økt barnetrygden, og gjort skolefritidsordningen (SFO) og barnehage billigere.

– Vi har tatt mange viktige grep for å sikre at de som har minst får det bedre. Vi styrker sammen med SV økonomien til de som merker prisveksten sterkest. Vi har gitt mer til minstepensjonister og uføre med laveste ytelse, og vi har økt barnetillegget i flere av ytelsene, fortsetter Brenna.

Spesifikt økes minstesatsene for arbeidsavklaringspenger og deltakere i kvalifiseringsprogrammet med cirka 5 000 kroner i året før skatt. Mottakere under 25 år vil fortsatt få 2/3 av den ordinære satsen. Minstesatsene for uføretrygd økes med cirka 6 000 kroner i året før skatt. I dag faller barnetillegg til uføretrygd bort hvis barnet har inntekt som overstiger grunnbeløpet. Fra 1. juli 2024 oppheves denne regelen, slik at forsørgeren vil få barnetillegg uavhengig av barnets inntekt.

Brenna påpeker også at en av de viktigste veiene ut av fattigdom er å komme i arbeid.

– Arbeidslinja er fortsatt viktig. De som kan jobbe, bør være i jobb. Det er bra for den det gjelder, og viktig for å finansiere velferden som trygger alle som ikke kan jobbe. Samtidig skal vi ta godt vare på den som ikke kan jobbe.

Med disse grepene håper regjeringen å gi bedre økonomiske vilkår for de som trenger det mest, og samtidig sikre en bærekraftig og inkluderende velferdsstat.