Regjeringen rydder opp i privatskoletilskudd

– For regjeringen er det viktig at finansieringssystemet for privatskolene gjør det mulig å drive privatskoler med høy kvalitet over hele landet. Dagens beregningsspraksis for kombinerte skoler har imidlertid gjort at mange har fått mer i tilskudd enn det som har vært intensjonen. Det må vi rydde opp i, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Det koster mer per elev å drive en liten skole enn en stor skole. Det skyldes at det er en del faste utgifter uavhengig av hvor mange elever skolen har, såkalte smådriftsulemper. For at det skal være mulig å drive privatskoler også der det er et lite elevgrunnlag, blir private grunnskoler kompensert for disse smådriftsulempene. Det skjer ved at skolene får en høyere sats for de første elevene.

Kombinerte barne- og ungdomsskoler har frem til nå fått høy sats for de første elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det vil si at de potensielt har fått den høyeste satsen for 84 elever i stedet for 42 elever, slik rene barne- og ungdomsskoler får. Etter departementets vurdering er ikke denne praksisen i tråd med intensjonen bak tilskuddsmodellen. Praksisen vil derfor bli endret slik at kombinerte skoler bare blir kompensert for smådriftsulemper én gang.

– Dette er en nødvendig opprydning, det er ikke riktig at enkelte skoler får mer i tilskudd enn de skulle hatt. Det er viktig at finansieringen til våre offentlige og private skoler er rettferdig, sånn at folk kan ha tillit til hvordan pengene fordeles, og foreldre kan føle seg trygge på at barna deres får et godt tilbud, i både offentlige og private skoler. Jeg har et ansvar for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte, sier Brenna.

• Les mer om forslagene og send inn høringssvar 

Overgangsordning på fem år

Endringene vil redusere tilskuddet til private grunnskoler. Likevel vil 254 av 266 skoler få mer eller tilsvarende tilskudd per elev, som vertskommunen bruker per elev i sine offentlige skoler. Det skyldes blant annet at mange av de private grunnskolene er små og dermed får høyere tilskudd per elev enn de større skolene får.

For å gi skolene mulighet til å tilpasse seg det nye tilskuddsnivået, blir endringene fullt innfaset høsten 2028. Overgangsordningen på fem år bidrar til at endringene fra ett år til ett annet ikke blir store, og at skolene over tid kan tilpasse seg, enten ved å redusere utgiftene eller øke skolepengene. Tall fra 2021 viser at bare en av fire skoler tar skolepenger, og mange tar mindre skolepenger enn de har anledning til.

Søknadsbasert distriktstilskudd og moderasjonsordninger

Regjeringen vil gi et ekstratilskudd til skoler som ligger langt unna offentlige skoler, der privatskolene er det eneste reelle tilbudet til elevene. Regjeringen foreslår et søknadsbasert distriktstilskudd for kombinerte skoler som taper mye på omleggingen og kan dokumentere mer enn 10 km reisevei til nærmeste offentlige skole.

Privatskoler kan i dag ha «friplasser» og søskenmoderasjon. Departementet vil sende på høring et forslag om å lovfeste dette. I tillegg vil departementet foreslå å åpne for at skoler som ønsker det kan ta graderte skolepenger fra familier med lav inntekt. Det er styret ved den enkelte skolen som må ta stilling til om de ønsker en slik ordning.

Ny tilskuddsmodell

I tillegg til å rette opp i det doble tilskuddet til kombinerte skoler, foreslår regjeringen en ny modell for hvordan tilskuddet til alle private grunnskoler blir beregnet. Tilskuddsmodellen skal gjelde fra høsten 2024. Modellen er i hovedsak en videreføring av den som ble brukt i perioden 2011 til 2020. Dette er i tråd med innspill fra privatskoleorganisasjonene.

I den tidligere modellen varierte det fra år til år hvor mange elever skolene fikk høy sats for. Med den nye modellen blir det fastsatt at skolene skal ha høy sats for de første 45 elevene, som er en økning fra dagens 42. Modellen er også enklere for skolene å forstå og etterregne. Skolene får fremdeles et tilskudd som svarer til 85 prosent av gjennomsnittsutgiftene per elev i den offentlige skolen. De resterende 15 prosentene kan tas i skolepenger. 

– Modellen skal gjøre det mulig å drive privatskoler som supplement til den offentlige skolen over hele landet, også der det er få elever. Den nye tilskuddsmodellen kompenserer også godt for smådriftsulemper. De fleste private grunnskoler vil fortsatt få et tilskudd per elev som er høyere enn opplæringsutgiftene til vertskommunen som skolen ligger i, sier Brenna.

Ingen skoler får redusert tilskuddet nominelt i 2024 sammenlignet med 2023. Det skyldes at endringene fases gradvis inn over fem år, og at det er en underliggende kostnadsvekst i kommunesektoren som fører til høyere tilskudd til privatskoler.

– Regjeringen er for private skoler som er supplementer til den offentlige skolen, og vil at disse skal ha gode og stabile rammevilkår for å gi god undervisning til elevene. Men vi kan ikke ha det slik at enkelte private skoler får mer tilskudd enn de skal ha. Dette forslaget balanserer behovet for å ha god finansiering samtidig som vi tildeler tilskudd som er på riktig nivå i forhold til den offentlige skolen, sier Brenna.

Endringene i beregningspraksis og ny tilskuddsmodell gir en innsparing for staten på 51,5 millioner kroner i 2024. Endringene blir faset inn over fem år, og reduserer utgiftene over statsbudsjettet med 515 millioner kroner når endringene er fullt faset inn høsten 2028. Regjeringen foreslår 3,1 mill. kroner i distriktstilskudd for høsten 2024.

Eksempler på hvordan den nye modellen vil slå ut: 

En kombinert barne- og ungdomsskole i en by på Østlandet:

Dagens finansiering:	Beløp i kroner per elev
Tilskudd til en privat kombinert grunnskole	192 908
Kommunens utgifter til grunnskole	99 394
Forskjell på kommunen og privatskolen	93 514

Regjeringens forslag:	Beløp i kroner per elev
Tilskudd til en privat kombinert grunnskole	137 649
Kommunes utgifter til grunnskole	99 394
Forskjell på kommunen og privatskolen	38 255

En kombinert barne- og ungdomsskole i en liten kommune i Nord-Norge:

Dagens finansiering:	Beløp i kroner per elev
Tilskudd til den kombinerte barne- og ungdomsskolen	195 156
Kommunens utgifter til grunnskole	149 355
Forskjell på kommunen og privatskolen	45 801

 

Regjeringens forslag:	Beløp i kroner per elev
Tilskudd til den kombinerte barne- og ungdomsskolen	155 032
Kommunes utgifter til grunnskole	149 355
Forskjell på kommunen og privatskolen	5 677

 

En kombinert barne- og ungdomsskole i en mindre by på Østlandet:

Dagens finansiering:	Beløp i kroner per elev
Tilskudd til den kombinerte barne- og ungdomsskolen	167 489
Kommunens utgifter til grunnskole	99 319
Forskjell på kommunen og privatskolen	68 170

 

Regjeringens forslag:	Beløp i kroner per elev
Tilskudd til en kombinerte barne- og ungdomsskolen	128 874
Kommunes utgifter til grunnskole	99 319
Forskjell på kommunen og privatskolen	29 555