Regjeringen sender forslag til endringer i privatskoleloven på høring

• Høring av forslag til endringer i privatskolelova, forskrift til privatskolelova og økonomiforskrift til privatskolelova

Regjeringen foreslår en ny modell for hvordan tilskuddet til alle private grunnskoler blir beregnet. Modellen er i hovedsak en videreføring av den som ble brukt i perioden 2011 til 2020. Regjeringen har mål om at tilskuddet til private grunnskoler i størst mulig grad samsvarer med utgiftene til offentlige grunnskoler.

I den tidligere modellen varierte det fra år til år hvor mange elever skolene fikk høy sats for. Med den nye modellen blir det fastsatt at skolene skal ha høy sats for de første 45 elevene, som er en økning fra dagens 42. Modellen er også enklere for skolene å forstå og etterregne. Skolene får fremdeles et tilskudd som svarer til 85 prosent av gjennomsnittsutgiftene per elev i den offentlige skolen. De resterende 15 prosentene kan tas i skolepenger.

• Les mer om endringene: Regjeringen rydder opp i privatskoletilskudd

Regjeringen foreslår i tillegg:

• Kombinerte barne- og ungdomskoler skal bare bli kompensert for smådriftsulemper én gang. Frem til nå har de fått høy sats for de første elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det vil si at de potensielt har fått den høyeste satsen for 84 elever i stedet for 42 elever, slik rene barne- eller ungdomsskoler får. Etter departementets vurdering er ikke denne praksisen i tråd med intensjonen bak tilskuddsmodellen.
• Lovfeste at privatskoler kan ha «friplasser» og søskenmoderasjon. I tillegg foreslår departementet å åpne for at skoler som ønsker det kan ta graderte skolepenger fra familier med lav inntekt. Det er styret ved den enkelte skolen som må ta stilling til om de ønsker en slik ordning.
• Grunnskoler som har både barne- og ungdomstrinn skal være organisert i samme rettssubjekt. Det er for å unngå en potensiell situasjon hvor eksisterende kombinerte skoler fisjonerer til to rettssubjekter – ett for barneskole og ett for ungdomsskole. Det skal også sikre at nye skoler som reelt sett fremstår som kombinerte skoler organiseres i samme rettssubjekt og behandles som én skole i tilskuddssammenheng.
• Navnet på skolene som tilbyr særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede («f- skolene») foreslås endret for bedre å reflektere den sammensatte elevgruppen ved skolene. Departementet foreslår å endre navnet til «… tilrettelagt opplæring for elevar med særskilte behov». I høringen ber vi også om innspill til eventuelle andre navn.   
• Kravene for inntak til «f-skolene» tydeliggjøres i forskrift. Det settes krav om en sakkyndig vurdering fra PP- tjenesten for inntak. For skoler godkjent med tilskuddssats for særlig ressurskrevende elever, skal det i tillegg være et krav om vedtak om spesialundervisning. For voksne uten rett til videregående opplæring skal det være krav om en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten eller en annen kompetent faginstans.

Bakgrunn:

• Tilskuddsmodellen som er foreslått skal gjelde fra høsten 2024.
• For å gi skolene mulighet til å tilpasse seg det nye tilskuddsnivået, blir endringene fullt innfaset høsten 2028.
• Regjeringen foreslår et søknadsbasert distriktstilskudd for kombinerte skoler som taper mye på omleggingen og kan dokumentere mer enn 10 km reisevei til nærmeste offentlige skole.