Regjeringen sier ja til norsk deltakelse i Horisont Europa og Erasmus+

– Vi greier ikke å løse de store og internasjonale samfunnsutfordringene alene. Vi trenger samarbeid på tvers av landegrensene. Det sikrer vi oss gjennom å bli med i verdens største forsknings- og innovasjonssamarbeid og verdens største utdanningsprogram, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Regjeringen har i dag sendt proposisjoner til Stortinget hvor den ber om samtykke til å bli med i en rekke EU-programmer, blant annet Horisont Europa og Erasmus+.

• Les pressemeldingen fra UD

Norsk deltakelse i Horisont Europa

Forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa er betydelig større en forløperen Horisont 2020. Programmet startet opp i januar i år og har et totalbudsjett på om lag 960 milliarder norske kroner. Det norske bidraget er anslått til om lag 25 milliarder kroner for hele perioden Norske aktører kan delta i Horisont Europa på lik linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-medlemsland.

– Norsk deltakelse i Horisont 2020 var en suksess. Norsk forskning, offentlig sektor, helseforetak og næringsliv har hittil hentet hjem 13,6 milliarder kroner fra Brussel og deltatt  i nesten 11 000 prosjekter. Vi har enda høyere ambisjoner for neste periode. Tildelingene fra Horisont Europa er en ting, men minst like viktig er tilgangen til samarbeid med kloke hoder, ny kunnskap, markeder og infrastruktur, sier Asheim.

Et nasjonalt støtteapparat

Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for Horisont Europa. Norge har et erfarent nasjonalt støtteapparat for å sikre deltakelsen, der Forskningsrådet og Innovasjon Norge er hovedaktørene, men der også Norsk Romsenter, Investinor, Enova og Diku har medansvar på noen områder.

Støtteapparatet skal bidra til å mobilisere og kvalifsere norske deltakere. Dette innebærer at de sprer informasjon om mulighetene, veileder og gir råd til søkere og prosjektdeltakere og tilbyr økonomiske stimulerings- og insentivordninger. I tillegg skal støtteapparatet gi råd til departementene.

Les mer om Horisont Europa på Forskningsrådets og  Innovasjon Norges nettsider. 

Flere elever og studenter på utveksling

Regjeringen vil også at Norge fortsatt skal være med i EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus +. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på om lag 260 milliarder kroner for perioden 2021-2027. Det norske bidraget er anslått til om lag 8 milliarder kroner for hele programperioden.

– Så langt har mer enn 50 000 norske elever, studenter og ansatte reist ut i verden gjennom Erasmus+. Vi ønsker at flere skal ta deler av utdanningen sin i utlandet. Gjennom deltakelse i Erasmus+ har vi muligheten til å gi unge mennesker erfaringer for livet, men også til å påvirke både vårt eget utdanningssystem og til å bidra til andre lands utvikling, sier Asheim.

Erasmus+ støtter utveksling, mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning, men også i opplæring, ungdoms- og idrettsarbeidet. Noen av de mest sentrale satsingsområdene i Erasmus+ er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon, og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Det nye programmet legger større vekt på inkludering og mangfold, digitalisering og grønn omstilling. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland.

Les mer om Erasmus + her

Regjeringen ønsker så langt norsk deltakelse i følgende EU-programmer:

• EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa
• EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+
• EUs program for kultur- og audiovisuell sektor, Kreativt Europa
• EUs romprogram
• EUs helseprogram EU4Health
• EUs ordning for sivil beredskap (UCPM)
• Det europeiske forsvarsfondet (EDF)
• Digitalt Europa (DIGITAL)
• Delen om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) i Det europeiske sosialfondet+ (ESF+)
• Deler av programmet for det indre marked
• Finansieringsprogrammet InvestEU