Regjeringen skal utvikle en strategi mot menneskehandel

Menneskehandel er alvorlig kriminalitet og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Utnyttelse i menneskehandel rammer ofrene svært hardt, og menneskehandel som retter seg mot barn er særlig alvorlig. Regjeringen har nå besluttet å utvikle en strategi mot menneskehandel.

Strategiarbeidet igangsettes under ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med flere andre departementer. Arbeidet vil innebære samarbeid mellom ulike sektorer og aktører, inkludert offentlige etater, frivillige organisasjoner, og internasjonale aktører. Mål er å bekjempe menneskehandel på en helhetlig og effektiv måte.  Strategien legges frem våren 2025.

I Norge ser vi at menneskehandel i hovedsak utføres av organiserte kriminelle nettverk, og i mange tilfeller som del av arbeidslivskriminaliteten. Menneskehandel truer sentrale samfunnsinteresser og rammer ofre som utnyttes, blant annet til prostitusjon eller andre seksuelle tjenester, og til tvangsarbeid eller -tjenester.

Norge har sluttet seg til en rekke internasjonale konvensjoner som forplikter myndighetene til å forebygge og bekjempe menneskehandel, og å bistå og beskytte ofrene. Særlig viktig er Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel.

Oppgavene med å forebygge og bekjempe menneskehandel utføres i dag av flere ulike myndigheter og organisasjoner. Norge har likevel over flere år fått kritikk, blant annet fra Europarådets ekspertorgan GRETA, for manglende oppfølging av våre konvensjonsforpliktelser. Innsatsen er vurdert å være fragmentert, og det etterlyses en mer effektiv samordning og koordinering av innsatsen.

Effektiv bekjempelse av menneskehandel krever tett samarbeid mellom flere sentrale myndigheter med ulike sektoransvar og frivillige organisasjoner som har tiltak på feltet.

Formålet med regjeringens strategi er å oppnå bedre samordning og koordinering av innsatsen, og å gi mer forutsigbar bistand til ofre for utnytting. Det er behov for bedre strukturer knyttet til forebygging, avdekking av kriminaliteten, identifisering av ofre, bistand og beskyttelse til de som rammes og politiets innsats for å straffeforfølge bakpersoner.