Regjeringen styrker sykehusøkonomien: ventetidene skal markant ned

– Befolkningen i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Regjeringens forslag innebærer at sykehusene kan fortsette det gode arbeidet med Ventetidsløftet, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2024 foreslår regjeringen å øke rammene til sykehusene med om lag 5,8 milliarder kroner. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 316 millioner kroner. Styrkingen inkluderer 1,7 milliarder kroner som ble gitt som varig bevilgningsøkning i revidert nasjonalbudsjett 2024, samt økte utbetalinger på aktivitetsbaserte ordninger.

Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett 2024 og nye aktivitetsanslag for 2024, er økningen på om lag 3,4 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer den største økningen i et ordinært sykehusbudsjett på mange år, når man ser bort fra engangsbevilgninger og andre særskilte forhold. Sammenlignet med saldert budsjett er nærmeste sammenlignbare økning tilbake i 2008. Det er anslått at kostnadene vil øke med 2,8 milliarder kroner neste år som følge at vi blir flere og eldre.

Tilskudd til samarbeid mellom kommuner og sykehus

Regjeringen foreslår en videreføring av de 286 millioner kronene til rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

– Tilskuddet skal bidra til å understøtte gode pasientforløp og tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i vår felles helsetjeneste på tvers av nivåene, for eksempel utprøving og etablering av kombinerte stillinger, sier Vestre. Særlig prioritert er tiltak og områder som kan få ned ventetidene i sykehus.

Helseforetak og aktuelle kommuner må være enige om hva tilskuddsmidlene skal brukes til. 

Endringer i finansieringsordninger

I tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan endres finansieringsordningene fra 2025, slik at den økte aktiviteten kan realiseres til 100 prosent av gjennomsnittlig behandlingskostnad. Etter mange år med marginalfinansiering på 80 prosent, økes denne nå til 100 prosent.

– Regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til den demografiske utviklingen skal dekkes, sier Vestre.

Andelen for innsatsstyrt finansiering reduseres fra 40 til 30 prosent innen somatikken fra 2025. Endringen skal bidra til økt oppmerksomhet om fag og kvalitet. Å redusere ISF-andelen kan bidra til økt strategisk handlingsrom for de regionale helseforetakene, særlig knyttet til sammenhengende pasientforløp og samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen endrer også finansieringsordningen for sykehusinvesteringer gjennom å redusere egenkapitalkravet for investeringer og bedre rentebetingelsene på lån.   

Midler til Helse Nord

Helse Nord har fortsatt særskilte utfordringer og må videreføre arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og som sikrer økonomisk bærekraft framover. Regjeringen foreslår særskilte tilskudd på om lag 570 millioner kroner til Helse Nord i 2025.

Midlene er en videreføring av bevilgningene i 2024 og er fordelt som følger:

• Rekruttere og beholde personell, 209 millioner kroner
• Rekrutterings- og samhandlingstilskudd, 135,2 millioner kroner
• Tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord, 150 millioner kroner. Med dette sikres det at akuttilbudet ved sykehusene i Narvik og Lofoten videreføres på dagens nivå, samtidig som Helse Nord kompenseres for at foreslåtte innsparinger knyttet til å avvikle funksjonene ikke blir gjennomført.
• Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Alta, 41,7 millioner kroner
• Beredskap og akutt-tjenester i Kirkenes, 36,5 millioner kroner