Regjeringen varsler endringer i videregående opplæring: Elevenes muligheter må stå i sentrum

Det er over 25 år siden Reform 94, som var den siste helhetlige endringen av innhold og struktur i videregående opplæring. Regjeringen har gjort mye for å løfte videregående opplæring de siste årene, men fortsatt er det en stor utfordring at ungdom ikke fullfører. 75,3 prosent av de som begynte på videregående opplæring i 2013 hadde fullført fem år senere, viser de siste tallene fra SSB. Ser man på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer hver for seg, var andelen som fullførte 62 prosent på yrkesfag, mens 88 prosent av de som begynte på et studieforberedende utdanningsprogram hadde fullført fem år senere.

Kunnskapshull fra grunnskolen

– I dag er det for mange som begynner på videregående skole med kunnskapshull fra grunnskolen. Mange er heller ikke godt nok forberedt på videre studier og arbeid etter videregående. Vi må vi få opplæringen til å passe til en unik og mangfoldig elevgruppe. Dette vil komme både den enkelte og samfunnet til gode, understreker Skei Grande.

Nå varsler kunnskaps- og integreringsministeren en reform av hele videregående opplæring. Denne våren vil hun reise ut på en turné i hele landet for å treffe elever, lærlinger, lærere og andre som arbeider med videregående opplæring – både i skole og bedrift.

Frihet og fleksibilitet

– Vi trenger en fullføringsreform i videregående opplæring som gir elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine egne interesser. Og kanskje må ikke alle gå i samme tempo. Flere skal få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier Skei Grande.

Hun peker på fem hovedutfordringer i dagens videregående opplæring, som alle kan utgjøre hindringer for at elevene lykkes:

1. Mange elever begynner i videregående opplæring med for svake forutsetninger. I 2013-kullet var det 11.383 elever som gikk ut av grunnskolen med under 30 grunnskolepoeng. Av disse fullførte bare 30 prosent videregående i løpet av fem år.
2. Elevene blir ikke godt nok forberedt til videre studier. I Studiebarometeret (2018) svarer kun 2 av 5 elever at innholdet i videregående skole forberedte dem godt til kravene de møtte i høyere utdanning, herunder kritisk tenking, praktisk kunnskap og akademisk lesing og skriving. Også høyskoler og universiteter melder at elevene ikke mestrer godt nok kritisk tenkning og akademisk skriving.
3. Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok. Kun 36 prosent av de som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram har tatt fagbrev 5 år etter oppstart. Flere næringer melder også at elevene ikke lærer det de faktisk har behov for på yrkesfaglige utdanningsprogram.
4. Psykiske vansker og psykisk sykdom blant ungdom i videregående opplæring øker (Ungdata 2018). I en klasse på 30 elever vil det til enhver tid være 6-7 elever som har psykiske plager.
   
   
5. I dag mister mange ungdommer retten til videregående opplæring uten å ha fullført. Den tidsbegrensede retten til videregående opplæring er et hinder for at flere skal kunne fullføre.