Regjeringen varsler stortingsmelding om opptak til høyere utdanning
Pressemelding | Dato: 10.10.2023 | Kunnskapsdepartementet
Til våren legger regjeringen fram sitt samlede forslag for opptak til landets universiteter og høyskoler.
Stortingsmeldingen er en oppfølging av forslagene fra utvalget som gikk igjennom hele opptakssystemet, og høringsinnspillene som er kommet inn i etterkant.
– Det er på høy tid at vi får ryddet opp i det som i dag er et veldig komplisert system, og som over tid har ført til kunstig høye poenggrenser på flere utdanninger. Vi kan ikke ha det slik at ungdom må bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi kommer til å legge frem et mer forståelig og mer rettferdig system, med enklere kjøreregler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.
Kort fortalt bestemmer reglene for opptak hva du må kunne for å få studieplass og hvordan man bestemmer hvem som skal få studieplassen når det er mange om beinet. Det er dette vi kaller regler for kvalifisering og rangering.
Foreslo helt ny modell
Opptaksutvalget pekte på at dagens regelverk har et komplisert system for å rangere søkere, og at dette har utilsiktede effekter. Utvalget foreslo i stedet en helhetlig modell for opptak til høyere utdanning.
NOUen har siden vært på høring, og det har vært stort engasjement knyttet til flere av de foreslåtte endringene. Spesielt har forslagene om å fjerne alle tilleggspoengene i dagens system, det å fjerne muligheten for å forbedre karakterer, og å innføre en rangerende opptaksprøve fått mye oppmerksomhet.
– Opptaksregelverket har åpenbart stor betydning for den enkelte søker, men også for samfunnet. Vi må legge til rette for at flest mulig komme raskt i gang med utdanning og videre ut i arbeid. Vi har fått mange nyttige innspill i høringsrunden, og det er ryddig at vi bruker tid på å vurdere hvilke justeringer vi vil foreslå. Så skal vi legge frem vår samlede vurdering for Stortinget i et helhetlig forslag fra regjeringen, sier Borch.
Lover forutsigbarhet
Statsråden forsikrer om at alle endringer i opptaksregelverket vil bli varslet i god tid. – De som starter på videregående, skal ha forutsigbarhet når de gjør sine valg, sier Borch.
Stortingsmeldingen kommer også til å ta opp behov for overgangsordninger. Uansett vil ikke opptaket til høyere utdanning for studieåret 2024-2025 bli påvirket av forslagene.
Opptaksutvalgets forslag
- Opptaksutvalget leverte sine forslag i en NOU 1. desember 2022, med en rekke forslag om endringer i regelverket for opptak til høyere utdanning.
- Utvalget jobbet uavhengig av departementet og regjeringen, og nå jobber Kunnskapsdepartementet å følge opp og vurdere forslagene skal før eventuelle endringer blir innført.
- Opptaksforskriften ble i hovedsak fastsatt i 2007. Siden den gang er det gjort flere endringer for å tilpasse regelverket til ulike behov. Utviklingen har gått ut over helheten i regelverket, som i dag fremstår som komplisert og fragmenter
Her er de mest omtale forslagene:
- Utvalget foreslår at dagens ordning med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med en karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått.
- På studier der det er konkurranse om plassene, foreslår utvalget en karakterkvote på ca 80% av plassene. De resterende 20% av plassene er foreslått å gå til en ny opptaksprøvekvote, hvor søkere som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på studiet de ønsker kan konkurrere seg inn via resultat på en sentral standardisert prøve.
- Utvalget vil å ta bort muligheten for å benytte forbedrede karakterer ved opptak i ordinær kvote. Nye fag tatt etter fullført videregående opplæring skal likevel kunne påvirke karaktergjennomsnittet, men bare til studier som har faget eller fagene som et spesielt opptakskrav.
- Det er i dag ubegrensede muligheter for å ta opp både allerede beståtte fag, og nye fag.
- Utvalget foreslår at dagens ordning med spesielle kvoter for nord-norske søkere og søkere med samisk språkkompetanse videreføres. I tillegg til disse foreslår utvalget spesielle kvoter for kjønn (og ikke videreføring av kjønnspoeng).
- Spesielle kvoter skal kun benyttes der høyskoler og universiteter søker om det, og det skal være en maksgrense for hvor stor forskjellen i poengsum kan være mellom dem som kommer inn på ordinært grunnlag.
Det er i dagens system ingen maksgrense for forskjeller i poengsummer mellom søkere i de to hovedkvotene og spesielle kvoter.