Regjeringen vil endre foreslått EU-krav for å skjerme norske nummeropplysningstjenester

I sitt forslag til ny kommunikasjonsvernforordning (e-Privacy) går Europakommisjonen inn for at alle personer aktivt må samtykke til å stå oppført i en database – for eksempel hos en nummeropplysningstjeneste. Gjeldende system i Norge er motsatt. Med mindre man reserverer seg, blir man i utgangspunktet oppført i en nummeropplysningsbase.

Større nasjonal handlingsrom
Norge ønsker å endre Europakommisjonens forslag, slik at det nasjonale handlingsrommet blir større. Dette vil åpne for at det enkelte land selv kan velge mellom aktivt samtykke og reservasjonsrett for registrering av personer i nummeropplysningsdatabaser.   

- Personer som ønsker å reservere seg mot å være del av opplysningsdatabaser i Norge, kan gjøre dette gjennom en enkelt henvendelse til sin mobilselskap. Dette systemet har fungert godt, også i personvernsammenheng, og bør videreføres, sier samferdselsministeren.

Europakommisjonens forslag
Europakommisjonen fremmet i januar i år forslag til ny kommunikasjonsvern-forordning (e-Privacy), som en del av EU-kommisjonens pakke for dataøkonomien - om hvordan man kan styrke dataøkonomien i Europa. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet og skal erstatte gjeldende kommunikasjonsverndirektiv (2002/58/EC).

Målet med revisjonen er å sikre en effektiv og god beskyttelse av konfidensialitet for elektronisk kommunikasjon, oppdatere reglene i tråd med den markedsmessige og teknologiske utviklingen. Forordningen skal tilpasses regelverket til ny personvernforordning (GDPR), som trer i kraft i mai 2018.

For flere opplysninger – se:

• Høring – EU-kommisjonens forslag til kommunikasjonsvernforordning 
• Regjeringens EØS-notat om innføring av forslag til kommunikasjonsvernforordning