Regjeringen vil endre opptakskravene til lærerutdanningen

Dette innholdet er mer enn 3 år gammelt.

Fra våren av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matte. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk. For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte. Slik vil regjeringen utdanne flere kvalifiserte lærere enn i dag.

– I dag mangler for mange av de som underviser i norsk skole lærerutdanning, og vi trenger flere lærere mange steder i landet. Nå innfører vi nye og mer treffsikre krav til de som vil bli lærere. Slik åpner vi for flere gode søkere, men uten å stenge ute noen på grunn av karakteren i ett fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Venter flere kvalifiserte søkere

Med de nye kravene ville om lag 330 flere av de som hadde en lærerutdanning som sitt førstevalg i år, vært kvalifisert for en studieplass. Dette viser beregninger gjort av Samordna opptak.

– Med de nye opptakskravene kan vi vente oss flere høyt kvalifiserte søkere som konkurrerer om hver studieplass. Vi må rekruttere våre fremtidige lærere fra et bredere utvalg av søkere, med ulike faglige styrker. Det vil både elevene og skolene være tjent med, sier Borten Moe.

Mer treffsikre krav

I 2016 innførte regjeringen Solberg et krav om minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Innføringen av kravet ble sterkt kritisert av de fleste lærerorganisasjonene og lærerutdanningene.

Nå vil regjeringen endre opptakskravene. Målet er å rekruttere flere gode søkere til lærerutdanningene. Derfor innfører de krav om minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Av hensyn til søkere som har tilpasset seg dagens opptakskrav og ikke har 40 skolepoeng, opprettholdes dagens krav som et alternativ. Det vil si at de kan ha 35 skolepoeng, karakteren 4 i matematikk og 3 i norsk.

Bakgrunnen er at dagens krav stenger ute søkere med høyt karaktersnitt, men som ikke har minst 4 i matematikk. Med dagens regler vil for eksempel en søker med 5 i norsk og samfunnsfag, men 3 i matte, ikke komme inn. Samtidig har det vært for få kvalifiserte søkere til flere av utdanningene i Nord-Norge og i distriktene, og her er det kapasitet til å utdanne flere lærere. Det er også i disse områdene at behovet for flere kvalifiserte lærere er størst.

De nye opptakskravene vil, etter regjeringens forslag, gjelde fra opptaket høsten 2022.

Nå skal endringene ut på høring, med frist ved årsskiftet.

Fakta

  • I 2005 ble det innført særskilte krav om 35 skolepoeng og 3 i norsk og i fellesfaget matematikk, for opptak til allmennlærerutdanning. I 2009 og 2015 ble samme krav gjort gjeldende for henholdsvis lektorutdanning og treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Det er ikke karakterkrav i matematikk for søkere som har bestått samfunnsfags- eller realfagsmatematikk (S-matte og R-matte).
  • I 2016 ble karakterkravet i matematikk skjerpet til 4 for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning.
  • I 2017 ble grunnskolelærerutdanningene løftet til femårige masterløp.
  • I 2021 ble lærerutdanning i praktiske og estetiske fag løftet til masternivå, og blitt flerfaglig. De som velger matematikk i denne utdanningen, må dokumentere at de har karakter 4.