Regjeringen vil gi PST flere hjemler for å avdekke ekstremisme, etterretning og terrorplanlegging

Forslagene kommer i en proposisjon fremmet i statsråd 2. desember om endringer i politiloven og politiregisterloven. Regjeringen foreslår også å lovfeste og tydeliggjøre PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste.

I dag har PST begrensede muligheter til å følge med på ekstremistiske digitale nettverk. Samtidig vil terrortrusselen de kommende årene hovedsakelig komme fra enkeltpersoner, som ofte har tilknytning til slike nettverk.

– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler, sier justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp).

– PST må settes i bedre stand til å følge med på blant annet sammensatte trusler, strategiske oppkjøp og fortelle oss om nye fenomener som kan utgjøre nye trusler. PST har ikke mulighet til dette i dag, fordi lovverket ikke har holdt tritt med den digitale utviklingen, sier Mehl videre.

Påvirkningsoperasjoner kan foregå på sosiale medier. For å avdekke om det foregår en påvirkningsoperasjon må PST kunne laste ned og analysere åpen informasjon fra sosiale medier, som delinger, innlegg og kommentarer.

Forslaget dreier seg kun om åpent tilgjengelig informasjon, som hvem som helst kan få tilgang til. Mye åpen informasjon på nett må lastes ned og lagres før det er mulig å søke i innholdet. Slike baser brukes mye i undersøkende journalistikk, men PST har i dag ikke den samme muligheten. Formålet er ikke å følge med på enkeltpersoner, men å se helheten.  

– PST må kunne lagre informasjon fra åpne kilder som et grunnlag for analyser og etterretningsvurderinger. Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sier justis og beredskapsministeren.

Saken ble sendt på høring i fjor høst og det er gjort en rekke tilpasninger etter den offentlige høringen.

– Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering fremmer nå et forslag som trygger Norge og sikrer mer nasjonal kontroll, samtidig som vi har gjort noen endringer etter høringen for å ivareta personvernet bedre. Blant annet er lagringstiden kortet ned til 5 år, med mulighet til forlengelse inntil 15 år etter en konkret vurdering, sier Mehl.

Dette er et verktøy som skal brukes til analyser og etterretningsvurderinger.

Justeringene etter den offentlige høringen omfatter blant annet: 

• Etterretningsoppdraget klargjøres og omformuleres, slik at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.
  
  
• Det tydeliggjøres at forslaget ikke innebærer at PST kan lagre og behandle «hva som helst», ved at innhentingen må antas å være nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger.
  
  
• Lagringstiden reduseres fra 15 til 5 år, men sjef i PST, eller den denne bemyndiger, kan beslutte fortsatt lagring i fem år av gangen, og inntil 15 år, hvis opplysningene etter en konkret vurdering fremdeles er nødvendige for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Et eksempel der dette kan bli aktuelt er analyse av valgpåvirkning, siden stortingsvalg bare skjer hvert 4 år.
  
  
• Muligheten til å bruke automatiserte analyseverktøy til analyser og etterretningsvurderinger lovfestes, fremfor å regulere det i forskrift. Slike verktøy kan bare brukes til analyser og etterretningsvurderinger.

I tillegg inneholder regelverket mange mekanismer for å sikre forsvarlig behandling og hindre misbruk. Det er krav om informasjonssikkerhet og internkontroll. EOS-utvalget vil kunne kontrollere alt, og systemene må tilrettelegges for kontroll når de utvikles.

• Prop. 31 L (2022–2023) Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)