Regjeringen vil gjennomgå styringspolitikken for statlige universiteter og høgskoler

- Det er snart 20 år siden kvalitetsreformen. Samtidig har vi vært gjennom en omfattende strukturreform. Nå trenger vi en helhetlig og forenklet styringspolitikk tilpasset det nye universitets- og høyskolelandskapet, sier Nybø.

I dag er norske universiteter og høyskoler underlagt et komplekst styringssystem som blant annet inkluderer lovregulering med omfattende forskrifts- og regelverk, målstyring, finansiering, utviklingsavtaler og annen styringsdialog med departementet.

- Nå skal vi gå gjennom helheten og forankre en transparent og forutsigbar styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Slik skal vi sette tydelig rammer for utviklingen av høyere utdanning og forskning de neste 20 årene, og støtte opp under samfunnsoppdraget med utdanning, forsking og formidling av høy kvalitet, sier Nybø.

Det har lenge vært et politisk mål om mer arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Statsråden mener dette byr på noen utfordringer.

- Vi vil at ulike institusjoner skal gjøre strategiske veivalg basert på egne prioriteringer, fortrinn og utfordringer. Samtidig er institusjonene underlagt lik lov, likt finansieringssystem, likt mål- og resultatstyringssystem. Dermed kan mål og virkemidler dra i ulike retninger. Nå er det på tide at vi setter oss ned og ser overordnet på hvordan vi skal få til denne arbeidsdelingen, og hvordan den kan utvikles og styres på en best mulig måte, sier Nybø.

Planen er å legge fram meldingen våren 2021. Det er ennå ikke avklart om det blir en egen melding eller en separat meldingsdel i en mulig lovproposisjon om ny lov om universiteter og høyskoler.

Regjeringen ønsker å invitere til en inkluderende og konstruktiv debatt der alle interessenter, både i UH-sektoren og utenfor, blir invitert til å komme med innspill til hvordan styringssystemet bør være.