Regjeringen vil ha et mer robust kraftsystem

I Meld. St. 11 (2021–2022) ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake i Prop. 1 S (2022–2023) med en vurdering og gjennomgang, blant annet basert på flere ulike utredninger. Spesielt har det vært viktig å få innsikt i om det er egenskaper ved dagens kraftsystem i Norge, i samspill med landene rundt oss, som gir økt risiko for lange perioder med høye kraftpriser og/eller økt risiko for knapphet på kraft.

— Gjennomgangen av kraftsituasjonen viser at det norske kraftsystemet er sårbart for uventede hendelser og værvariasjoner. Derfor vil regjeringen innføre tiltak for å trygge forsyningssikkerheten i situasjoner som utfordrer det norske kraftsystemet, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

I arbeidet med vurderingen av kraftsituasjonen har Olje- og energidepartementet gjennomført fem eksterne utredninger, i tillegg er det innhentet en rekke analyser og vurderinger fra NVE og Statnett. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag når regjeringen skal ta stilling til hvordan et fremtidig kraftsystem skal sikres.

— Det arbeides nå med å utforme en styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer og at eksporten i slike tilfeller begrenses. Etter planen skal dette arbeidet sluttføres høsten 2022. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte, sier Aasland.

Bakgrunn

Utredningene som er gjennomført viser betydningen av en sikker tilgang på strøm, og at høye kraftpriser påvirker husholdninger, næringer og samfunnsliv. Regjeringen startet tidlig med overvåking av kraftsituasjonen 2021–2022 samtidig med implementering av tiltak som skulle lette byrdene for særskilt utsatte husholdninger. I Prop. 1 S (2022–2023) presenteres resultatet fra utredningene og regjeringens videre forslag til tiltak for å trygge  forsyningssikkerheten og for å avhjelpe situasjonen for norske forbrukere i møte med høye strømpriser. I proposisjonen gis det en gjennomgang av regjeringens tiltak fra høsten 2021 og frem til i dag.

Se en oversikt over de eksterne utredningene Olje- og energidepartementet har bestilt her.

Regjeringen vil trygge forsyningssikkerheten for kraft

Selv om kraftsituasjonen gjennom 2021–2022 skyldes spesielle forhold, viser utredningene som er gjort og tidligere erfaringer med vanskelige kraftsituasjoner i Norge, at sårbarheten i det norske vannkraftsystemet i stor grad er knyttet til uventede hendelser innenlands eller i landene rundt oss.

SINTEFs gjennomgang av kraftsituasjonen viser at norske kraftmagasiner i sørlige deler av landet ble tappet ned mer enn normalt høsten 2021 ut fra forventninger om en normalisering av situasjonen i kraftmarkedene fram i tid, men utredningen tyder også på at nedtappingen av magasinene var sterkere enn det de spesielle prisforholdene skulle tilsi. SINTEF peker på at underestimering av risikoen for uforutsette utviklingstrekk fram i tid kan føre til at magasinene disponeres dristigere enn om man hadde inkludert større prisusikkerhet.

Som et ledd i gjennomgangen av kraftsituasjonen har SINTEF analysert virkningene av overføringskablene til Tyskland og Storbritannia fra høsten 2021 ut året 2023. SINTEFs utredning viser at tilknytningen til andre land gir gevinster ved værmessige variasjoner i Norge og Norden, men kan gi lavere magasinfylling og øke sårbarheten ved en uforutsett utvikling i landene rundt oss. Prisvirkningene av kablene varierer avhengig av analyseperiode og i ulike værår, og også av beregningsmetoden som benyttes. SINTEF peker på at slike analyser vil alltid være usikre.

Produksjonsutviklingen gjennom 2021 og første del av 2022, kombinert med perioder med tilsigssvikt det siste året, er viktige årsaker til at magasinene i sørlige deler av landet ikke har fylt seg opp igjen til normale nivåer. Våren 2022 ble det startet en dialog med produsentene, og senere innført en rapporteringsordning for produksjonen. Produsentenes sparing av vann i magasinene de siste månedene har gitt en positiv virkning på utsiktene for kommende vinter. Samtidig ligger det an til stor usikkerhet og volatilitet i de europeiske energi- og kraftmarkedene i årene framover. Energi brukes som et middel i krig og konflikt, noe som kan prege utviklingen i mange år. Energiomleggingen har også kommet langt i mange land, og gjør at kraftsystemene er mer væravhengige ettersom mer av den regulerbare produksjonen fases ut.

Regjeringen vil at det norske kraftsystemet skal ha tilstrekkelige kraftreserver som kan tas i bruk om det uventede inntreffer. Utredningene som er gjennomført av AFRY og Menon viser imidlertid at flere av tiltakene som er foreslått det siste året vil kunne bidra til å forverre kraftsituasjonen. Innføring av en makspris i engrosmarkedet vil øke faren for anstrengte kraftsituasjoner, ved at aktørene ikke får signaler om de underliggende fysiske forholdene i kraftmarkedet. Utredningene av å innføre direkte eksportbegrensninger på noen utenlandsforbindelser viser at tiltaket ikke gir vesentlig økning i magasinfyllingen, siden eksporten opprettholdes på de forbindelsene som ikke er begrenset. Det er også usikkert om et slikt tiltak vil ha en positiv effekt på forsyningssikkerheten.

Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke forsyningssikkerheten:

• Regjeringen vil innføre en styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer og at eksporten i slike tilfeller begrenses. Arbeidet med styringsmekanismen pågår, og det tas sikte på å ferdigstille arbeidet høsten 2022.
• Regjeringen foreslår en betydelig satsing på energieffektivisering og lokal produksjon.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til energimyndighetene med over 165 millioner kroner. Satsingen skal bidra til å tilrettelegge for raskere utbygging av havvind, mer effektiv konsesjonsbehandling av strømnett og ny fornybar energi, styrking av analysekapasiteten i NVE og ny kraftmarkedsmodell. 
• Regjeringen vil sikre en raskere utbygging av strømnettet. Strømnettutvalget anbefaler en rekke tiltak som vil bidra til å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nettanlegg.

Støtte til husholdninger og næringsliv

Evalueringen av stønadsord­ningen viser at det er en positiv sammenheng mel­lom inntekt og strømforbruk, men at det er stor variasjon i strømforbruket på alle inntektsnivå. Videre underbygger evalueringen også at dagens ordning gir insentiver til energisparing.

Regjeringen vil utvide stønadsordningen for husholdninger for september til å dekke 90 pro­sent av kraftprisen over et gjennomsnittsnivå for en måned på 70 øre per kWh og forlenge ord­ningen ut 2023.

Sammen med partene i arbeidslivet har regjeringen lagt fram et forslag om en pakke med ordninger for nærings­livet som særlig tar hensyn til belastningen av høye strømpriser for små og mellomstore bedrif­ter, og som også gir støtte til fornuftig energi­effektivisering.