Regjeringen vil ha mindre detaljstyring av lærerutdanningene

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Regjeringen er opptatt av å gi universitetene og høyskolene gode rammer til å forme lærerutdanningene. Nå skal en ny ekspertgruppe se nærmere på hvordan styringen kan bli mer overordnet.

– Universitetene og høyskolene skal ha stor grad av faglig frihet til å utforme egne studietilbud. Over tid har mange tiltak for å øke kvaliteten i lærerutdanningene gitt et lappeteppe av krav, som har gjort rammeverket unødvendig komplisert. Vi har satt ned en ekspertgruppe som skal se grundig og helhetlig på hvordan vi skal styre lærerutdanningene i fremtiden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.

Kunnskapsdepartementet styrer lærerutdanningene overordnet gjennom rammeplaner. Rammeplanene sier noe om hva studentene skal ha lært når de er ferdig utdannet og skal sikre at studentene får samme læringsutbytte, uavhengig av hvor de har studert. Samtidig må institusjonene også kunne gjøre fornuftige lokale tilpasninger og innretninger av lærerutdanningene.

– Vi trenger gode lærere i skoler og barnehager. Det er viktig at vi ruster lærerstudentene til å møte livet i barnehager og skoler, slik at barnehagebarn og elever får de beste lærerne. Da må vi gi universitetene og høyskolene tillit og handlingsrom i utviklingen av utdanningene, sier Borch.

Ekspertgruppe skal foreslå bedre og enklere styring

I sommer fikk alle lærerutdanningene forenklede rammeplaner, og nå skal en ekspertgruppe gi regjeringen råd om hvordan Kunnskapsdepartementet kan styre lærerutdanningene bedre.

Det er Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsforskning og prodekan for forskning ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, som skal lede gruppen.

– Vi har fått i oppdrag å se på den samlede styringen av lærerutdanningene, og komme med forslag om hvordan endringer i rammeplanstyringen kan gi universitetene og høyskolene mer fleksibilitet og handlingsrom til å utvikle gode lærerutdanninger. Bedre rekruttering til både utdanningene og læreryrket er også en del av dette bildet, sier Mausethagen.

De øvrige ekspertene har samlet sett relevant erfaring og kunnskap om ledelse av universiteter og høyskoler, lærerutdanning og barnehage og skole: 

  • Denis Aggrey - Stange kommune
  • Endre Brunstad – Universitetet i Bergen
  • Ove Gunnar Drageset – Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • Asle Holthe – Høgskulen på Vestlandet
  • Kris Kalkman – Dronning Mauds Minne Høgskole
  • Berit Karseth – Universitetet i Oslo
  • Heidi Grande Røys - Kinn kommune
  • Vegar Sellæg – Nord universitet
  • Seunn Smith-Tønnessen – Universitetet i Agder
  • Ane Krogsæter Aarre – Oslo kommune
  • Petter Aasen – Universitetet i Sørøst-Norge
  • Sølvi Mausethagen – OsloMet (leder)

Senter for profesjonsforskning ved OsloMet skal ha sekretariatansvar for ekspertgruppen.

Ekspertgruppen leverte sluttrapport med sine tilrådninger til Kunnskapsdepartementet 20. juni 2024: