Regjeringen vil klargjøre og styrke rettighetene til studentene

Det er noen av forslagene til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven.

– Endringene skal bidra både til å styrke studenters rettigheter og generelt gi et klarere og ryddigere lovverk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.   

Forslaget til lovproposisjon som regjeringen sender til Stortinget kommer som en følge av omorganiseringen av Kunnskapsdepartementets underliggende etater og oppfølging av forslag i NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Stortinget skal etter planen behandle forslagene til endringer våren 2022.

Her er oversikten over endringene som foreslås:

Tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel
Regjeringen foreslår å tydeliggjøre at  studenter som har barn kan ha rett på individuell tilrettelegging, i tillegg til rett til permisjon og utsatt eksamen.

Nasjonale regler for permisjon
Regjeringen foreslår å innføre en overordnet nasjonal regel om rett til permisjon ved militærtjeneste, verv i studentpolitiske organer og når andre særlige grunner foreligger. Det kan for eksempel være toppidrettsutøveres behov for permisjon for å delta på arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå. I tillegg foreslår regjeringen at institusjonene skal fastsette egne forskrifter om permisjon der institusjonene kan gi studentene videre rettigheter enn det som følger av loven. Forslaget presiserer at en student i permisjon, fortsatt skal ha studie- og eksamensrett.

NOKUT sine oppgaver endres
Regjeringen foreslår å endre bestemmelsene som legger godkjenning av utenlandsk utdanning til NOKUT gjennom opplæringsloven, fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven. I lovforslaget legges oppgavene knyttet til godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning til departementet. Etter planen vil oppgavene bli delegert til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

To-sensor ordningen utsettes
Som tidligere varslet foreslår regjeringen at regelen om to sensorer utsettes, slik at regler om sensur og eksamen kan behandles under ett. Det skal gjøres i forbindelse med forslaget om til ny universitets- og høyskolelov, som skal fremmes for Stortinget i 2023.

Valgfritt skriftspråk på eksamensoppgaver også ved private institusjoner
Regjeringen foreslår å innføre en plikt for både statlige og private institusjoner til å tilby eksamen på det norske skriftspråket studenten ønsker. Frem til denne endringen har denne plikten ikke vært gjeldende for private institusjoner.

Utdanningsplan
Regjeringen foreslår å lovfeste at formålet med utdanningsplanen er å være et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet. Dette skal tydeliggjøre at utdanningsplanen først og fremst er et virkemiddel for oppfølging av studieprogresjon og gjennomføring.

Universell utforming
Regjeringen foreslår å oppdatere bestemmelsen om universell utforming i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18. Dette innebærer at styret skal sørge for at institusjonenes alminnelige funksjoner er universelt utformet, og at plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, informasjon- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og det digitale læringsmiljøet.

Individuell tilrettelegging
Regjeringen foreslår å lovfeste at alle som fullfører og består en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Presiseringen skal underbygge begrensningen som også gjelder i dag; at individuell tilrettelegging ikke må føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning.

Institusjonens læringsmiljøutvalg
Regjeringen foreslår å legge til i loven at institusjonen kan opprette flere læringsmiljøutvalg, eller opprette underutvalg til læringsmiljøutvalget.

Klage
Regjeringen foreslår at klageorganet kan prøve alle sider av vedtaket ved behandling av klage over vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. I dag har klageorganet ikke adgang til å overprøve vurderingen av utdanningens nivå og omfang. Det skal etableres en felles nasjonal klagenemnd for alle godkjenningsordningene innenfor utenlandsk utdanning og opplæring.

Institusjonens klagenemnd
Regjeringen foreslår å innføre en hjemmel for institusjonene til å opprette to eller flere nemnder ved institusjonen, istedenfor bare én klagenemnd, slik det er i dag. Institusjonene vil kunne velge å ha én nemnd som behandler saker i førsteinstans og én nemnd som behandler klagesaker hvis de ønsker det. Begrepet "klagenemnd" endres til "nemnd for studentsaker".

Klage over formelle feil
Regjeringen foreslår presiseringer i bestemmelsene om klage over formelle feil ved eksamen. Forslaget går ut på at klageinstansen ikke på eget initiativ kan treffe vedtak for andre enn den som har klaget – for eksempel å annullere eksamen for et helt kull. Hvis klageinstansen er i tvil om en eksamen skal annulleres for alle studentene må den sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.