Regjeringen vil la universiteter og høyskoler gjenbruke innhold fra gratisutdanningene i etter- og videreutdanning de tar betalt for
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Dato: 27.04.2021
Regjeringen vil åpne for at statlige universiteter og høyskoler kan bruke innhold, pensum og personale fra de ordinære gratistutdanningene inn i etter- og videreutdanningstilbud de tar betalt for. I høringen ber regjeringen om innspill på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.
- Det er mange som peker på at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning rettet mot arbeidstakere og arbeidslivet hvis de kunne gjenbrukt en del av innholdet fra de ordinære utdanningene. Det foreslår regjeringen å tillate, og ønsker innspill på hvordan vi best rammer dette inn. På den ene siden må vi gjøre utdanning mer tilgjengelig og fleksibel også for arbeidstakeren, samtidig som vi tar vare på de ordinære studieløpene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Utfordringen i dag er at institusjonene ikke kan gjenbruke innhold til flere tilbud
Regjeringen ønsker å åpne opp for at statlige høyskoler og universiteter kan gjenbruke innhold fra ordinære utdanninger når de utvikler tilbudene til arbeidslivet. Det betyr at universitetene og høyskolene i fremtiden kan bruke både undervisningsopplegg, pensum og personale fra de ordinære utdanningene inn i tilbudene de utvikler for arbeidslivet og som de skal kunne ta betalt for.
Statlige universiteter og høyskoler skal kunne kan ta betalt for studiepoenggivende videreutdanningstilbud for personer som allerede har minst to års arbeidserfaring. I tillegg stilles det krav om at betalingstilbudene skal være enten praktisk tilrettelagt for personer i arbeid, eller ha et innhold som er utviklet for studenter med arbeidserfaring.
– For mange arbeidstakere vil det være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad innenfor IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Istedenfor at institusjonene da må utvikle helt nye undervisningsopplegg, pensumlister og oppgaver, skal de kunne bruke det de allerede har i de ordinære utdanningene, men tilpasse det slik at det kan tas i kombinasjon med jobb. På den måten kan all den fantastiske kunnskapen komme til nytte for flere på en mer skreddersydd måte, sier Asheim.
Institusjonene kan også utvikle betalingstilbud som kan tas på fulltid av personer med arbeidserfaring. Disse utdanningene skal da bygge på den arbeidserfaringen studentene har fra før.
Regjeringen mener en endring vil bidra til å gi flere relevant etter- og videreutdanning
Forslaget er en del av regjeringens kompetansereform. Med mer fleksible regler er håpet at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby relevante videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb. Dette vil bidra til å tette gapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.
– Behovet for å få faglig påfyll gjennom hele arbeidslivet øker og regjeringen har som mål at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse. Da må vi ha et utdanningssystem som er bedre tilpasset arbeidslivets og folks behov. Endringene vi nå foreslår skal gi flere slike tilbud gjennom universitetene og høyskolene, uten at det kommer i konflikt med ordinær utdanning, som selvfølgelig er, og skal være, gratis, sier Asheim.
Regjeringen sender ut tre alternativer for egenbetaling på høring
Det vil være studenten selv eller en arbeidsgiver som vil måtte betale for videreutdanningen. For de som må betale selv, har regjeringen de siste årene gjort en rekke tiltak for at det skal være lettere for voksne å kombinere jobb og utdanning. Lånekassen tilbyr gunstige tilleggslån, i tillegg er aldersgrensen for å få støtte hevet fra 45 til 50 år.
– Siden videreutdanning er etterspurt av arbeidslivet, forventer jeg at mange arbeidsgivere er villige til å investere i kompetanse for sine ansatte. Jeg tror også at mange arbeidstakere i dag ser at de har behov for faglig utvikling for å kunne stå i jobb så lenge de ønsker og at flere vil gå litt ut og inn av opplæring og utdanning i årene fremover, sier Asheim.
Regjeringen sender nå på høring tre alternative forslag for hvor stor andel egenbetaling institusjonene kan kreve.
- Dette er de tre alternativene vi nå hører og vi er veldig åpne for innspill og tilbakemeldinger. Det viktigste er at vi får opp flere tilbud som folk kan benytte seg av, sier Asheim.
- Institusjonene bestemmer andel egenbetaling, slik som i dag. Da har institusjonene selv ansvaret for at de følger EØS-regelverket*.
- Betalingsstudier kan være finansiert med maksimalt 25 prosent egenbetaling.
- Betalingsstudier må være finansiert med 100 prosent egenbetaling.
* En egenandel som ligger over rundt 25 prosent, men under 100 prosent, vil ikke være innenfor EØS-regelverket. Alternativ 1 gir frihet til institusjonene, men kan føre til ulik praksis og usikkerhet for institusjonene. Alternativ 2 og 3 gir mindre handlingsrom enn alternativ 1, men institusjonene slipper å forholde seg til hvor grensen for andelen egenbetaling faktisk går.
Høringsfristen er 27. juli 2021.