Regjeringen skal legge frem en melding om fremtidens kompetansebehov

Resultatet av kartleggingen skal legges frem i en melding til Stortinget våren 2023. Meldingen har arbeidstittelen Utsynsmeldingen.

– Utgangspunktet for arbeidet er at vi trenger mer kunnskaps og bedre tallgrunnlag for å vite hvor skoen trykker. Det skal vi finne ut av og legge frem i denne meldingen, sammen med en oversikt over hvilke grep vi mener vi må ta fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Problemet kan bli større fremover

Det er store udekkede arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet, og det er grunn til å tro at utfordringen vil bli enda større fremover. Aldringen av befolkningen fører til at vi blir stadig færre mennesker i arbeidsfør alder. Det kan også bli vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Med et begrenset økonomisk handlingsrom blir det enda viktigere å prioritere og satse på den kompetansen som er viktigst for Norge.

– Vi kan ikke gjør mer av alt, vi må sette inn innsatsen der behovet er størst. Målet er å dekke arbeidslivets behov for kompetanse og sørge for at innbyggerne i hele landet har tilgang til utdanning, sier Borten Moe.

Samtidig som det er mangel på arbeidskraft står mange utenfor arbeidslivet, ofte fordi de mangler kunnskap som er etterspurt.

– Det er store gevinster forbundet med å kvalifisere de som står utenfor arbeidslivet, både for samfunnet og den enkelte, påpeker Borten Moe.

Et bedre tverrsektorielt samarbeid mellom NAV og utdanningssystemet for denne gruppen vil være tema i meldingen. Den skal også ta for seg arbeidslivets eget ansvar for å holde kompetansen i arbeidsstyrken oppdatert. Med knapphet på kompetent arbeidskraft blir det enda viktigere at folk får brukt og utviklet kompetansen sin i arbeidslivet.

Prioriteringer i utdanningssystemet

Et annet temaene meldingen vil ta opp er prioriteringer i utdanningssystemet.

– Utdanningssystemet kan ikke bare vokse i alle retninger. Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge, sier Borten Moe.

Meldingen vil drøfte hvordan utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunene som eier fagskoler og videregående skoler kan fordele ressursene slik at utdanningstilbudet utvikler seg mest mulig i tråd med samfunnets behov. I tillegg må utdanning være tilgjengelig.

– Behovet for desentraliserte og fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere der de bor og kombinere dette med jobb og familie. Jeg har en ambisjon om dette skal være mulig i hele landet, sier Borten Moe.

Tall fra årets samordna opptak viser også at det er økt etterspørselen etter studier som det er mulig å ta ved siden av jobb. I 2022 er det totalt 34,2 % flere førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier i Norge enn året før. 

Mer om meldingen:

Meldingen vil blant annet se på hvordan utdanningssystemet kan rigges slik at:

• arbeidslivet og den enkelte får tilgang til nødvendig kompetanse
• utdanningstilbudene er oppdaterte og fleksible
• arbeidslivet i distriktene lettere kan få tak i kompetent arbeidskraft
• manglende kompetanse, helseutfordringer eller en kombinasjon av disse ikke blir et like stort hinder for deltakelse som i dag
• lavt utdannede får bedre muligheter til å delta i kompetanseutvikling

Meldingen vil gjøre rede for regjeringens prioriteringer fremover. Blant temaene som vi skal ta opp i meldingen er:

• dimensjonering i utdanningssystemet
• en kompetansereform for arbeidslivet
• en storstilt satsing på tilgang til utdanning i hele landet
• mobilisering av arbeidskraftreserven og tverrsektorielt samarbeid på kompetansefeltet
• en kompetansepolitikk som støtter opp under det grønne skiftet