Regjeringen vil sikre trygg kunnskap i en mer usikker verden

– Vi har forskning i verdensklasse, og den skal videreutvikles. Da trenger vi trygg styring i en urolig tid. Regjeringen tar grep for å håndtere det digitale skiftet og nye sikkerhetsutfordringer, og vi styrker internasjonalisering av forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

I stortingsmeldingen som presenteres i dag, settes retningen for forskningssystemet – altså organiseringen, infrastrukturen og reglene for forskningen – for fremtiden.

Mer tungregnekraft, nasjonal kvantestrategi og trygg datadeling

– Verden står midt i en rivende teknologisk utvikling – på godt og vondt. Vi kan koble stadig større datamengder. Tungregning, kvanteteknologi og kunstig intelligens gir store muligheter, blant annet innen helse og klima. Samtidig stiller digitaliseringen mange nye krav til forskningssystemet, når det gjelder regnekraft, personvern, etikk, forskningssikkerhet og eierskap til data, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• lage en nasjonal strategi for forskning, innovasjon og næringsutvikling innen kvanteteknologi.
• organisere viktige datainfrastrukturer på nye måter. Norge har blant verdens beste offentlige dataregistre, som må gi mest mulig verdi til forskning, forvaltning og næringsliv. Regjeringen vil blant annet se på hvordan eksisterende løsninger for å behandle personsensitive data ved UiO, UiB og NTNU kan danne en nasjonal infrastruktur.
• sørge for tilstrekkelig tungregnekapasitet og utrede en nasjonal infrastruktur for regnekraft.

Fjerner språkkrav for forskere og vil se på studieavgiften

– Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter, og vi må koble norsk forskning på resten av verden. Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer. Det må vi gjøre noe med, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• fjerne krav til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer, og heller se på andre virkemidler for å sikre norsk fagspråk og forberede kandidatene på det norske arbeidslivet.
• vurdere innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra utenfor EØS. Målet er at Norge skal være et enda mer attraktivt land for talentfulle studenter fra hele verden.
• undersøke hvilke barrierer som møter internasjonale forskere i Norge, og finne ut av hva vi kan gjøre for å beholde flere internasjonale forskere etter at de er ferdige med sin doktorgrad eller sitt postdoktorprosjekt.

Styrker forskningssikkerheten

– Forskningssikkerhet er nøkkelen til fortsatt åpenhet i en stadig mer usikker verden. Norsk forskning skal være så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig. Vi må hegne om den akademiske friheten, gi god støtte til kunnskapsmiljøene og sikre at vi verner det vi må beskytte, sier Aasland. 

Derfor vil regjeringen:

• sikre at de relevante regelverkene, slik som eksportkontrollreglene, er forståelige, treffsikre og mulige å håndtere praktisk.
• legge til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan ta del i skjermet og gradert forskning. Ved å bedre samarbeidet på tvers av åpen, skjermet og gradert forskning, skal det sikres bedre samordning og mer effektiv bruk av forskning og utvikling på tvers av sivil og militær side.
• styrke norsk forskningsledelse på Svalbard gjennom å etablere Svalbard forskningskontor.

Vil øke privat finansiering av forskning

– For å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv må vi få til mer samarbeid. Vi må bedre overføringen av kunnskap fra forskningssektoren til næringslivet. Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan øke de private investeringene i forskning og utvikling. Et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet er én mulig løsning, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• utrede nye tiltak for å stimulere til samarbeid og øke den private finansieringen.
• vurdere sammensetningen av de næringsrettede ordningene og se på samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet.

Vil sørge for at doktorgradsutdanningene er relevante

– På 20 år er antallet som tar doktorgrad mer enn doblet. Samtidig er det usikkert hvor godt denne veksten treffer arbeidslivets behov. Vi trenger en helhetlig vurdering av hvordan fremtidens forskerutdanning bør se ut, for å møte samfunnets behov for forskerkompetanse, både i akademia og ellers i arbeidslivet. Det betyr også å sikre gode rammebetingelser for fri, nysgjerrighetsdrevet forskning, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• ta flere grep for å se nærmere på dagens doktorgradsutdanning med mål om å dimensjonere den i tråd med samfunnets behov.
• sette ned et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av dagens situasjon og anbefale hvordan fremtidens doktorgradsutdanning bør se ut.

Følger opp konsekvensene av akademisk frihet under press i USA

I forbindelse med lansering av meldingen vil statsråden også ta opp situasjonen for forskning og kunnskap i USA.

– Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne tiltrekke erfarne forskere til Norge. Det vil være viktig blant annet for samarbeidsprosjekter med amerikanske forskere. I tillegg jobber regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland.

• Les hele stortingsmeldingen her