Regjeringen vil styrke Forsvaret i Finnmark, investere i en moderne landmakt og utvide førstegangstjenesten

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt mer krevende og mindre forutsigbar. Dette har konsekvenser for hvordan vi innretter Forsvaret. Langtidsplanen for Forsvaret innebærer en historisk økonomisk opptrappingsplan som er i rute og vil fortsette i årene fremover. For Hæren og Heimevernet alene skal vi gjøre investeringer i nytt materiell og nye bygg for over 60 milliarder kroner frem til 2034. I dag legger vi frem en plan for å sikre at vi investerer disse pengene riktig, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Anbefalingene er en fortsettelse av langtidsplanen og skal sikre at vi får landstyrker som øker evnen til å samarbeide med andre forsvarsgrener og allierte.

Økt tilstedeværelse i Finnmark

Regjeringen vil øke den landmilitære kapasiteten og tilstedeværelsen i Finnmark. Allerede i langtidsplanen ble det vedtatt å styrke Grensevakten. Nå foreslår regjeringen i tillegg å etablere en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen. Med fast ansatte og vernepliktige betyr det ca 400 personer.

Regjeringen foreslår også å styrke Heimevernet, og å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse (Finnmark landforsvar) for å ivareta enhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark.

Styrking av brigaden

Regjeringen vil beholde Telemark bataljon med dagens høye vervingsgrad, og foreslår samtidig å konvertere 2. bataljon på Skjold fra infanteribataljon til mekanisert bataljon. Bemanningen vil bestå hovedsakelig av mobiliseringsdisponert personell fra en ny aktiv reserve. Det legges det opp til økt trening og øving av mobiliseringsreserven i Hæren. På denne måten vil 2. bataljon kunne være kampklar på kort varsel. – De endringene vi foreslår vil gi brigaden tre mekaniserte manøveravdelinger. Dette øker brigadens handlefrihet og samlede kampkraft, sier Eriksen Søreide. 

Viktige investeringer

For å sikre kampkraft i Hæren og Heimevernet, vil regjeringen investere 54 milliarder kroner i nytt, moderne materiell og 6 milliarder kroner i nødvendig infrastruktur. Regjeringen anbefaler å anskaffe nye, fremtidsrettede stridsvogner. Utredningen av landmakten viste at den planlagte oppgraderingen av de eksisterende stridsvognene fra 80-tallet ikke vil gi tilstrekkelig kampkraft og beskyttelse. – Det er helt avgjørende at vi nå gjør de riktige valgene og holder tritt med den teknologiske utviklingen, slik at vi får mest mulig forsvarsevne. Derfor prioriterer regjeringen i stedet å bruke mer penger på å anskaffe helt nye stridsvogner, sier forsvarsministeren.

Regjeringen foreslår også anskaffelse av blant annet nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.

Utvidet førstegangstjeneste

Landmaktutredningen har gått grundig gjennom førstegangstjenesten. Måten førstegangstjenesten organiseres på er ikke optimal for Forsvaret. Dette vil regjeringen gjøre noe med.

– Vi vil flytte grunnleggende soldatutdanning til utdanningsavdelinger i stedet for i de operative avdelingene, og ha flere innrykk i året. Hoveddelen av denne utdanningen vil foregå på Skjold. Vi vil også differensiere lengden på førstegangstjenesten. For de stillingene i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse, foreslår regjeringen 16 måneders førstegangstjeneste. – Dermed øker vi både nytteeffekten av soldatutdanningen og kampkraften til Hæren, sier forsvarsministeren.

Aktiv reserve

Det stilles nye krav til beredskap og reaksjonsevne. Regjeringen mener derfor det er nødvendig å styrke reserven i Hæren, og anbefaler å innføre en aktiv reserve som trenes regelmessig. Dette er en komplementær ressurs til personellet i den stående andelen av Hæren. Den aktive reserven gjør at avdelingene kan settes opp med et større volum med kort reaksjonstid.

Vurderingen av transporthelikoptre

Landmaktutredningen har også vurdert behovet for dedikerte transporthelikopter til Hæren. Konklusjonen er den samme som ved tidligere studier og utredninger. Den fagmilitære vurderingen er at kapasiteter som gir Hæren kampkraft, som stridsvogner, luftvern, artilleri er viktigere for den operative evnen, og at nye transporthelikoptre ikke kan prioriteres på bekostning av disse. Flyttingen av Luftforsvarets Bell-412 helikoptre fra Bardufoss til Rygge, for å gi spesialstyrkene mobilitet og økt operativ evne, vil gjennomføres som vedtatt av Stortinget.

En kraftig styrking av Forsvaret

– Med landmaktproposisjonen kommer en rekke konkrete tiltak som styrker Hærens og Heimevernets operative evne. Regjeringen bruker nå langt mer penger på forsvar og beredskap, og dette store økonomiske løftet vil fortsette i årene framover. Vi må også bruke pengene riktig, og fange opp den rivende teknologiske utviklingen. – Moderniseringen og styrkingen av Forsvaret er i full gang og vi ser allerede resultater av den nye forsvarspolitikken. Dette er en tydelig prioritering fra regjeringen, avslutter forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.