Regjeringen vil vurdere lovendring etter Meta-saken

Personopplysningsloven trådte i kraft 20. juli 2018, og har som formål å beskytte den enkeltes personvern. Loven gjennomfører også EUs personvernforordning (GDPR) i norsk rett.

Justis- og beredskapsdepartementet skal nå gjennomføre en etterkontroll av personopplysningsloven, og har i dag sendt ut invitasjon til å komme med skriftlige innspill. Datatilsynets virkemidler i møte med sosiale medier-giganter vil inngå i arbeidet, herunder muligheten til å ilegge tvangsmulkt.

– Personopplysningsloven er nå seks år gammel, og det er behov for å se bredt på om reglene fungerer tilfredsstillende, eller om det er behov for endringer eller nye regler. Derfor vil vi gjøre en såkalt etterkontroll. Loven må være oppdatert for å sikre vår grunnleggende rett til personvern, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

– Datatilsynet sier de har mistet et viktig virkemiddel for å kunne føre tilsyn med sosiale medier-giganter. Regjeringen vil tette eventuelle hull i lovverket. Utviklingen på feltet går enormt raskt, og de internasjonale teknologiselskapene har mye makt, sier Mehl (Sp).

18. juni 2024 konkluderte Personvernnemnda med at Datatilsynets vedtak om tvangsmulkt må oppheves fordi vedtaket ikke hadde hjemmel i lov. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor se på behovet for en lovendring i lys av Personvernnemndas avgjørelse.

Etterkontrollen vil i første rekke fokusere på de norske reglene i personopplysningsloven, og er ikke avgrenset til bestemte temaer. For å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag inviterer departementet alle og enhver til å komme med innspill til arbeidet.

Selv om etterkontrollen i mindre grad vil se på personvernforordningen (GDPR) vil det likevel være naturlig å se til utviklingen i tolkningen og praktiseringen av denne delen av regelverket også.

Frist for innspill er 1. oktober 2024.