Regnskogtapet fortsetter globalt, men viktige lyspunkter

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Ferske tall fra Global Forest Watch viser at vi mistet mer enn 40 000 km2 tropisk primærskog i fjor, tilsvarende hele Sveits’ areal. Politisk vilje til innsats i flere tropiske skogland og internasjonalt momentum gir likevel håp for fremtiden.

– Fortsatt høyt tap av tropisk regnskog er et kraftig varsel til hele verden. Heldigvis er det flere signaler som tyder på at trenden vil snu, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Fig 1

Den tropiske primærskogen er helt avgjørende for livsgrunnlaget vårt. Tap av regnskog betyr at vi mister et av de viktigste verktøyene for å stanse klimaendringer i tråd med Paris-avtalen og å bevare natur i tråd med Naturavtalen vedtatt i Montreal i fjor. Det gjelder ikke bare utslippene fra avskoging, det handler også om skogens viktige rolle i å suge opp CO2 fra atmosfæren og dermed bidra til å kjøle ned planeten.

Like viktig er skogens rolle i å regulere temperatur og nedbør: Regnskogen virker nedkjølende og skog danner regn, som er viktig for at mennesker skal kunne leve og produsere mat. Den tropiske skogen er også landjordas desidert viktigste ressursbank for biologisk mangfold.

Utslipp på nivå med Indias fossile utslipp

Tallene for 2022 viser at tapet av tropisk skog har økt med 10 prosent fra året før. De tilsvarer 11 fotballbaner med uberørt regnskog tapt hvert minutt. Det tilsvarer også utslipp av 2,7 milliarder tonn CO2. Dette er like mye som de årlige fossile utslippene til verdens mest folkerike land .

Brasil sto i 2022 for den største andelen av skogtapet med 43 prosent. 2022 var det siste året hvor Bolsonaro fortsatt satt med makten. Under hele hans presidentperiode økte avskogingen kraftig. President Lula, som tiltrådte i vinter, har imidlertid løftet stans i avskoging som en topprioritet. Han har iverksatt effektive tiltak mot ulovlig avskoging, og foreløpige tall tyder på at avskogingen i brasiliansk Amazonas kan være redusert med så mye som 30 prosent bare i løpet av hans første fem måneder ved makten.

– Dette gir stor grunn til optimisme, og det er et bevis på at politikk virker, sier Espen Barth Eide. Han var i Brasil i mars.

Indonesia imponerer

Indonesia har den tredje største bevarte tropiske skogen på planeten. De siste årene har avskogingen i landet vært rekordlav. Ingen andre land kan vise til tilsvarende resultater.

Fig 2

– Suksessen til Indonesia er et godt eksempel på at tydelig politikk virker. Vi er stolte over vårt partnerskap med Indonesia for å støtte regjeringens imponerende resultater og ambisiøse planer videre, sier klima- og miljøminister Barth Eide

Sammen med sin indonesiske kollega, miljø- og skogminister Siti Nurbaya, undertegnet Eide en ny avtale i september 2022.

Norge skal gjennom avtalen støtte opp om Indonesias planer om å oppnå netto opptak av karbon i 2030, altså at opptaket er større enn utslippene fra skog- og arealbrukssektoren i Indonesia. Dette innebærer blant annet å styrke lovhåndhevelse, forhindre skogbranner og restaurere skog og våtmark.

Et tredje land som viser en kraftfull dreining i politikken er Colombia. President Petro og miljøvernminister Muhamad har løftet skog og beskyttelse av Amazonas til topps på den politiske agendaen. Omstilling vekk fra avskoging knyttes til gjennomføring av fredsavtalen. foreløpige tall fra Colombianske myndigheter tyder på at avskogingen har gått betydelig ned i 2022.

Oppsving for internasjonalt samarbeid

Det internasjonale samarbeidet for å stanse og reversere avskoging har også blitt styrket de siste årene. Flere land er kommet til for å bidra gjennom å bevilge penger til å bevare regnskogene.

– Det gir oss håp at så mange skogland har ledere som vil bidra og at forståelsen for skogens betydning for både klima- og naturpolitikken har blitt så mye større internasjonalt, både blant statsledere og i privat sektor, sier Barth Eide.

Pressemelding: Les analysen fra Global Forest Watch 

Kraftig reduksjon nødvendig

På klimatoppmøtet i Glasgow ble 145 land ble enige om å stanse og reversere avskogingen innen 2030. For å klare dette må verden se en årlig reduksjon i skogtapet på ti prosent. Fjorårets tall viser derimot en økning på ti prosent, i høy grad grunnet økning i Brasil.

– Til tross for at utviklingen er positiv i viktige land, er situasjonen totalt sett svært alvorlig. Disse tallene gir verden en tydelig marsjordre om å trappe opp innsatsen for å stanse avskoging. Dette blir et hovedtema på klimatoppmøtet i Dubai senere i år, sier Barth Eide.

Fig 3

I Glasgow ble det også lovet 12 milliarder dollar til skogbevaring og gjennom LEAF-koalisjonen er store globale selskaper også med på å betale land som reduserer avskogingen. Stadig flere selskaper og investorer forplikter seg frivillig til å eliminere avskoging fra sine forsyningskjeder og porteføljer.

Skog til klimatoppmøtet

Sammen med partnerland arbeider Norge nå med vertskapet for høstens klimatoppmøte, som avholdes i de Forente arabiske emirater i november 2023. Det er stor interesse for å løfte regnskogsbevaring og andre naturbaserte løsninger til en av hovedsakene på COP28.

– På klimamøtet i desember skal verden gjøre opp status for hvordan vi ligger an til å nå målene i Parisavtalen. Stans i avskogingen må bli en hovedprioritet dette tiåret for å holde målene i Paris-avtalen i live, sier Barth Eide.

Les mer om det norske klima- og skoginitiativet på nicfi.no

Global Forest Watch (GFW)

  • Global Forest Watch (GFW) er en nettportal som regelmessig gir oppdatert oversikt over tap av skog verden over. Her gjøres analyser av skog og landareal gratis tilgjengelig for alle.

  • GFW er et samarbeid blant over 90 organisasjoner, inkludert NASA og Google, og drives av den amerikanske tenketanken World Resources Institute.

  • Norges internasjonale klima- og skoginitiativ har støttet GFW med 175 millioner kroner siden 2013.

  • Analysen til GFW måler tap av skog, basert på satellittbilder. Her fanges alt tap skogdekke opp, også når det er del av en kontrollert og lovlig skogsdrift. Det blir derfor noen forskjeller mellom GFWs tall for skogtap og de ulike landenes egne, offisielle avskogingstall. Tallene som er referert her viser til tap av primærskog sammenlignet med 2005 og gir derfor likevel et dekkende bilde. Det er også viktigere å se på trendene over tid enn enkelttall.