Retten til å bestemme over eget liv

– Det er en stor utfordring for likestillingen – i Norge og globalt – at kvinner og jenter utsettes for vold i nære relasjoner. Kjønnsbasert vold kan ta mange former, som negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Derfor lanserer regjeringen en ny handlingsplan mot dette. Vi styrker rettsvernet og den forebyggende innsatsen. De som ikke ser noen annen utvei enn å bryte med familien, vil med den nye handlingsplanen få bedre hjelp med å takle et nytt liv, sier statsminister Erna Solberg (H).

Den nye handlingsplanen er en helhetlig satsning over fire år. Planen har operative grep som kan sette flere unge i Norge fri fra negativ sosial kontroll og tvang i ulike former.

Les handlingsplanen: Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020) (PDF)

– Vi ser at det er problemer knyttet til at foreldre frykter at ungdom skal bli «for norske», og at barn og unge blir etterlatt i utlandet. Tiltakene i handlingsplanen skal være med å motvirke sosial kontroll og æreskultur. Jenter og gutter skal leve fritt i Norge, uavhengig av bakgrunn. Dette er en av vår tids viktigste kvinnekamper, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

De som rammes av tvang, vold og overgrep lever med langvarige belastninger. Dette begrenser også mulighetene deres til å delta i samfunnet gjennom arbeid, utdanning og frivillig engasjement. Deltakelse er viktig også for å bygge tilhørighet og tillit i samfunnet. Kampen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er derfor også en viktig innsats for å forhindre utenforskap. 

Den nye planen har 28 tiltak fordelt på fem innsatsområder: Et styrket rettsvern for utsatte personer, styrke hjelpen til personer som bryter med familie og nettverk, endring av holdninger og praksis i berørte miljøer, styrke kunnskapen i tjenestetilbudet og styrke forskning og øke kunnskapsdeling.

 

Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har 28 tiltak, blant annet dette:

Et styrket rettsvern for utsatte personer:

• å utrede om dagens rettstilstand er tilstrekkelig for effektiv håndheving av lovverket mot tvangsekteskap.
• Gå gjennom regelverk og praksis i forbindelse med flergifte og transnasjonale serieekteskap.
• Bedre oppfølgingen av barn og unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Styrke hjelpen til personer som bryter med familie og nettverk:

• Innføre mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap.
• Evaluere botilbudet i barnevernet for under 18 år og vurdere nye støttetiltak.
• Styrke veiledning av voldsutsatte personer som flytter til ny kommune.

Endring av holdninger og praksis i berørte miljøer:

• Utvikle opplæringstilbud for ressurspersoner fra berørte miljøer.
• Utrede opplæring for religiøse ledere.
• Styrke informasjon om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til ulike målgrupper. 

Styrke kunnskapen i tjenestetilbudet:

• Øke kunnskap i de helse- og sosialfaglige utdanningene.
• Inkludere planens temaer i kompetanseheving på tvers av sektorer.
• Forsterke arbeidet hos politi, skole, familievern og utenriksstasjoner.

Styrke forskning og øke kunnskapsdeling:

• Øremerker 6 mill. kroner årlig til forskning om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og flergifte.
• Styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid for utveksling av kunnskap og erfaringer.
• Utarbeide en internasjonal strategi mot barne- og tvangsekteskap. 

Tiltak særlig rettet mot kjønnslemlestelse:

• Likeverdig behandlingstilbud til utsatte for kjønnslemlestelse.
• Videreutvikle behandlingstilbudet til kjønnslemlestede basert på ny kunnskap.
• Systematisere informasjon om helsekonsekvenser ved kjønnslemlestelse og styrke informasjon om rett til helsehjelp.

Institutt for samfunnsforskning sin følgesevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet.