Rettsrådsmonopolet oppheves fra nyttår

– Vi må senke terskelen for å få hjelp med juridiske problemstillinger. Det er en stor utfordring at mange ikke får løst rettslige problemer på grunn av høye kostnader og kompliserte regler, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp)

Formålet er å legge til rette for utvikling og tilgjengelighet for juridiske tjenester slik at flere kan få dekket sitt behov for rettslig bistand. Samtidig vil «jurist» bli en beskyttet tittel. Det er kun personer med juridisk embetseksamen, master i rettsvitenskap eller utenlandsk juristutdanning godkjent av Advokattilsynet som kan bruke tittelen.

– De nye reglene kan bidra til å senke terskelen for å få råd og hjelp med juridiske spørsmål, samtidig som det blir tydeligere for publikum hvem som har juridisk profesjonsutdanning og kan kalle seg jurist, sier Mehl.

Regjeringen har gjort flere grep for å bedre tilgangen til rettshjelp

• For å sikre en reell tilgang til domstolene, har regjeringen tatt grep for å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak i domstolene, ved at retten i større grad skal forsøke å løse saken ved rettsmekling. Mekling er en raskere og billigere måte å få løst en tvist på. Ikke minst vil prosessen oppleves mindre belastende enn en rettsak.
• Regjeringen har sørget for endringer i rettshjelploven slik at flere kan få rettshjelp dekket av staten. I tillegg har regjeringen styrket rettshjelpsordningene med betydelige oppjusteringer i inntekts- og formuesgrensene, slik at flere kan benytte seg av ordningen
• I forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem mandag denne uken, foreslår regjeringen å heve med 50 kroner fra 1 265 kroner til 1 315 kroner fra 2025. Rettshjelpsatsen er noe regjeringen har prioritert hvert år, og forslaget for 2025 innebærer at rettshjelpsatsen samlet har økt med 230 kroner, tilsvarende 21 prosent, i perioden 2022–2025. Til sammenlikning økte rettshjelpsatsen med 140 kroner under forrige regjering i åtteårsperioden 2014–2021.

Prosessmonopolet opprettholdes, noe som innebærer begrensninger i hvem som kan representere klienter under rettergang. I utgangspunktet har bare advokater og advokatfullmektiger slik adgang.

Dersom noen yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet på en uforsvarlig måte, kan Advokattilsynet gi vedkommende forbud mot å fortsette virksomheten etter § 70 i den nye loven.

Det følger av advokatloven at departementet kan fastsette forskrift om plikt for Advokattilsynet til å føre et juristregister. Et juristregister vil gi forbrukerne informasjon om hvem som har godkjent juristutdanning og har stilt sikkerhet. Dette er et av flere spørsmål departementet nå jobber med.