Risikoen er størst ved ikke å hjelpe Ukraina

Det bærer galt av sted å hevde at norsk og vestlig støtte til Ukraina kan skade det ukrainske demokratiet ved at store bistandsmidler fører til mer korrupsjon. Uten vår støtte ville det ukrainske demokratiet vært vesentlig mer truet.

Debatten Asle Toje drar opp i Aftenposten 4. desember er viktig, men han treffer ikke planken. Toje hopper over hva som faktisk utspiller seg i Europa nå. Russland har gått til fullskala angrepskrig mot et europeisk naboland. President Putin har gjort det klart at målet er å ta kontroll over den demokratiske, ukrainske staten. Han vil frata ukrainerne retten til selv å styre over sitt eget land.

Det kan verken Ukraina eller det internasjonale samfunnet akseptere. Derfor er det i norsk sikkerhetspolitisk interesse å støtte Ukraina.

Erfaringer nettopp fra land som Afghanistan ligger til grunn for Norges hjelp til Ukraina gjennom Nansen-programmet. For å redusere risiko blant annet for korrupsjon, har Norge valgt å konsentrere den sivile støtten til etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner – med leveringsevne, kapasitet og ikke minst kontrollsystemer.

Gjennom bistanden bidrar vi til å reformere det ukrainske statsapparatet, samtidig som vi sikrer statens overlevelse. Norge bidrar også til å redde liv gjennom støtte til FN, Røde Kors-systemet og erfarne humanitære organisasjoner. Og vi legger vekt på å støtte det ukrainske sivilsamfunnet. Også slik bidrar vi til å styrke demokratiet og godt styresett.

Ukrainas demokratiske institusjoner er dessuten betydelig sterkere enn eksemplene Toje trekker fram. I november anbefalte EU-kommisjonen å åpne medlemskaps-forhandlinger med Ukraina – etter en vurdering av Ukrainas framgang på viktige områder som kampen mot korrupsjon og oligarkers makt.

Tojes bruk av Transparency Internationals korrupsjonsindeks er både direkte feil og risikerer å underbygge russisk propaganda. Korrupsjon er absolutt et samfunnsproblem i Ukraina, men ifølge Transparency International er korrupsjons¬problemet større i Russland. Forestillingen om Ukrainas korrupte vanstyre er også en sentral del av russisk propaganda.

Nettopp korrupsjon og maktmisbruk var de utløsende årsakene til verdighetsrevolusjonen i 2013–2014, da ukrainerne tok sitt europeiske veivalg. Nå er korrupsjonssaker, med oligarker og myndighetspersoner involvert, under etterforskning. Ukrainerne selv tar dette arbeidet på stort alvor.

Russlands krig mot Ukraina truer våre nasjonale interesser. Det er derfor et samlet Storting står bak Norges støtte til Ukraina og det ukrainske folkets motstandskamp, gjennom det femårige Nansen-programmet. Og det er derfor regjeringen sier at Ukrainas sak er vår sak.

Det er risiko forbundet med å støtte Ukraina. Det tar regjeringen på alvor. Men risikoen en mye større ved ikke å støtte Ukrainas rettferdige motstandskamp.