Norge styrker småbønders såfrøsikkerhet
Pressemelding | Dato: 16.09.2022 | Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet
Småbønder i utviklingsland er svært utsatt for klimaendringer og trenger tilpasset såfrø for å få robuste og ernæringsrike avlinger. Norge bevilger nå 40 millioner kroner til FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO) sitt fond for såfrømangfold.
– All matproduksjon starter med såfrø. Derfor øker regjeringen nå støtten til småbønders såfrøsikkerhet, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Dyrking av hardføre og ernæringsrike vekster som for eksempel sorghum, kikerter, og ulike varianter av hirse gjør matproduksjonen mer robust i møte med klimaendringene. Det er også viktig å dyrke sorter av eksempelvis mais som er tilpasset lokale forhold. – Den norske støtten går til prosjekter for å styrke bønders tilgang til mangfold av vekster og der bøndene selv kan delta i sortsutviklingen, sier Tvinnereim.
Internasjonalt samarbeid
FAO-fondet er en del av det internasjonale samarbeidet om å forvalte mangfoldet innen verdens viktige kulturplanter. Bevaring av såfrømangfoldet er viktig for å ha et forråd av gener vi kan foredle nye sorter som tåler framtidas klima og nye sykdommer, gir god ernæring og høy produksjon. Bevaring av såfrø skjer både nedfrosset i genbanker og gjennom bønders aktive bruk av såfrømangfoldet i sin åker. Det er nettopp den siste aktiviteten som er kjernen i hva FAO-fondet bidrar med.
Alle land er avhengig av genressurser fra andre land for å utvikle nye sorter til sitt landbruk. Det er derfor viktig med internasjonalt samarbeid for å sikre såfrømangfoldet, som skjer gjennom den internasjonale plantetraktaten. Alle partsland til traktaten møtes 19.-24. september i India for å videreutvikle det mellomstatlige samarbeidet om såfrømangfold.
– Den økte norske støtten til såfrøsikkerhet gir nå ny energi inn i det internasjonale samarbeidet om å bevare såfrømangfoldet, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. – I tillegg vil dette støtte utviklingen av lokale verdikjeder for såfrø der bønder opprettholder råderetten over denne viktige innsatsfaktoren, sier Borch.
Svalbard globale frøhvelv
Norges viktigste bidrag globalt for såfrømangfoldet er etableringen og driften av Svalbard globale frøhvelv. Det ble offisielt åpnet i 2008 og er en tygg favn for over 1,1 millioner ulike såfrøprøver fra 91 genbanker fra hele verden. Støtten til FAO-fondet bidrar til å understreke betydningen av både å bevare såfrø i genbanker og gjennom aktiv bruk i bondens åker, samt å styrke koblingene mellom dem.
Fakta
Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (plantetraktaten) er en internasjonal avtale for å bevare og bruke bærekraftig de plantegenetiske ressursene for mat og landbruk. Den har etablert et multilateralt system som forplikter alle land til å fasilitere tilgang til sitt såfrømangfold. Dette er viktig for planteforedling. Alle land er avhengig av genressurser fra andre land til å utvikle nye sorter. Per nå er det 149 medlemsland.
Mye av det store genetiske mangfoldet innen flere av våre viktige kulturplanter kommer opprinnelig fra utviklingsland, som for eksempel ris fra Asia og potet fra Sør-Amerika . Det er derfor et viktig prinsipp å dele fortjenesten ved kommersialisering. Traktatens fond for fordelsdelinger er måten pengemessig fordelsdeling finner sted i traktaten. I tillegg er fondet en viktig kanal for bistandsmidler til å møte behovene til småbønder i utviklingsland.
Traktaten anerkjenner bønders rettigheter for å delta i beslutninger og beskytte tradisjonell kunnskap. Bøndene har en sentral rolle for å bevare og utvikle såfrømangfoldet. Traktaten omtaler også viktigheten av bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge såvare spart fra egen avling.
Fondet fordeler midler til prosjekter og tiltak som sikrer bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser blant bønder i utviklingsland. Tre utlysningsrunder med midler fra fondet er gjennomført. Den fjerde prosjektrunden implementeres nå, mens den femte runden ble lansert våren 2022. Den økte norske støtten gjør at flere prosjekt kan få støtte. Se info om den femte prosjektsyklusen på traktatens hjemmesider:
Annonsering av det årlige bidraget for 2022:
Norge gir en million til det internasjonale arbeidet for genetiske ressurser - regjeringen.no.
India er vertskap for det niende partsmøtet til plantetraktaten, som finner sted i New Delhi 19.-24. september: