Samfunnet vil tjene på bedre tilgang til forskningsdata

— Det ligger et stort potensial i at data fra forskning og forvaltning tas mer i bruk. Data produsert på skattebetalernes regning må gjøres tilgjengelige for alle og komme hele samfunnet til nytte. Derfor trenger vi en gjennomgang av hvordan datainfrastrukturen bør organiseres, styres og finansieres, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Det digitale skiftet står høyt på den politiske dagsordenen for forskning, høyere utdanning og innovasjon både i Norge og EU. God datainfrastruktur og superdatamaskiner er en forutsetning for å håndtere store datamengder. Forskningsfunn kan etterprøves og kvalitetssikres bedre. Innovasjonspotensialet som ligger i bedre datatilgang, kan utløses.

Ledes av professor Kenneth Ruud

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Norges forskningsråd satt ned et utvalg som skal vurdere hvordan datainfrastrukturen i Norge bør videreutvikles for å realisere disse målsettingene. Professor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, leder utvalget.

— Skal vi dra nytte av mulighetene digitaliseringen gir, må vi legge til rette for et forsknings- og utdanningssystem som understøtter datadrevet forskning, forvaltning, tjenesteutvikling og verdiskaping på en bærekraftig og etisk forsvarlig måte. Utvalget skal gi sine anbefalinger innen 1. mai 2022, og har nylig hatt sitt første møte om hvilke problemstillinger den bør behandle, sier Ruud.

Han understreker at utvalget vil være godt koblet på andre arbeider som er satt i gang på dataområdet:

— Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har nedsatt en styringsgruppe som skal utrede infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata. I høst avsluttes også et utvalgsarbeid om rettighets- og lisensspørsmål knyttet til deling av data. Begge disse arbeidene er det viktig for oss å trekke veksler på, sier Ruud.

FAIR er et engelsk akronym for ordene findable, accessible, interoperable og reusable og viser til de internasjonalt anerkjente prinsippene om at forskningsdata skal være tilgjengelige, gjenfinnbare, kunne håndteres maskinelt og være gjenbrukbare.

Om utvalget

Utvalget skal ha til sammen fem møter i høst og vil informere nærmere om arbeidet sitt på Forskningsrådets nettsider.

Utvalget består av deltagere fra forskningsinstitusjoner, tjenestetilbydere, næringslivet og forvaltningsorganer med ansvar for særlig relevante forvaltningsdata for forskning:

 

Navn	Stilling	Arbeidsgiver
Kenneth Ruud, leder	Professor	UiT Norges arktiske universitet
Ingrid Heggland, nestleder	Førstebibliotekar, prosjektleder	NTNU, Nasjonalbiblioteket
Ingunn Limstrand	Seksjonsleder	Miljødirektoratet
Gunnar Bøe	Daglig leder	Uninett Sigma 2 AS
Tanja Storsul	Direktør	Institutt for samfunnsforskning
Knut Kalgraff Skjåk	Avdelingsdirektør	NSD
Christine Stansberg	Seniorrådgiver	UiB-Elixir
Pål Richard Romundstad	Professor	NTNU, Institutt for samfunnsmedisin
Alexander Refsum Jensenius	Forsker, musikkteknologi	UiO
Ann-Kristin Brændvang	Fagdirektør	SSB
Kjetil Thorvik Brun	Leder, teknologi og digitalisering	Abelia
Geir Huse	Forskningsdirektør	Havforskningsinstituttet

Norges forskningsråd leder sekretariatet for utvalget, der også Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) deltar.