Sammen for Ukraina

Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim har merket seg «hvorfor det er riktig og viktig av Norge å støtte Ukraina. Nemlig at det handler om Norges egen sikkerhet» (3. februar). Ja, det er nettopp det. Eller snarere, det er også det. Vi har et ansvar og en forpliktelse til å bidra til å redusere andres lidelse og nød der vi kan gjøre en forskjell. Støtten til Ukraina er også en investering i vår egen sikkerhet – sammen med europeiske og amerikanske allierte.

Vår støtte til Ukraina ble lansert for ett år siden og vi kalte det Nansen-programmet, til minne om Fridtjof Nansens humanitære innsats for hundre år siden. Hva kjennetegner Norges støtte?

• Varigheten: Programmet gjelder for fem år, 2023-2027. Budskapet om varighet har nådd både presidentkontorer og frontlinjer i Ukraina. Vi vil stå ved dem som kjemper. Vi har forpliktet oss. Støtten skal jevnlig tilpasses, men ikke vedtas pånytt hvert år. Nå har andre kommet etter. Nylig vedtok EU et program over fire år.
• Omfanget: 75 milliarder kroner, den største støtteordningen av denne typen til et land i krig noen gang i norsk historie. 
• Innretningen: Virkemidler både på det militære og sivile området, inklusive humanitært, kombineres. Vi støtter soldater på slagmarken, sykepleiere på vakt i Tsjernihiv, skadde som flys ut for behandling og flyktninger som kommer til Norge.
• Oppslutningen: Alle partier på Stortinget i dag står bak programmet. Det er en styrke. Få andre land kan vise til det.

75 milliarder kroner over fem år er mye penger. Hva går midlene til? Regjeringens stortingsmelding som nylig ble lagt frem, gir hele oversikten. Noen eksempler:

• Militært: Luftvern med norsk teknologi redder liv. Over 10 milliarder kroner fra programmet ble i fjor brukt på militær støtte, særlig luftvern. Formålet er å beskytte styrkene ved fronten og stanse russiske missiler med kurs mot boligområder og kritisk infrastruktur. Vi bidrar også med artilleri, stridsvogner, pansrede kjøretøy, mineryddingsutstyr og med opptrening av ukrainske soldater i Norge og andre land.
• Sivilt: Norge støtter ukrainske myndigheter gjennom Verdensbanken, slik at samfunnsmaskineriet holdes i gang, til tross for russiske angrep. Over en halv million ansatte i skolene og over femti tusen ambulanse- og brannfolk får lønn hver måned. Vi har også bidratt med gassinnkjøp, reparasjoner og drift av landets energiselskaper.
• Humanitært: Mange av våre erfarne organisasjoner jobber nå nært med lokale partnere i Ukraina. Røde Kors har mobile helseteam, Norsk Folkehjelp rydder miner så folk kan returnere til sine hjem og Flyktninghjelpen gir titusener mat, vann og husly.

I tillegg gjør mange norske frivillige, enkeltpersoner, bedrifter og sivilsamfunn en betydelig innsats. Engasjementet er stort, også ute i alle kommuner. Norge har tatt imot over 70.000 ukrainske flyktninger hittil, alle kommuner har bidratt. Norske bedrifter har tilstedeværelse og oppdrag i Ukraina som skaper arbeidsplasser. Da president Zelenskyj besøkte Oslo, var det ikke minst næringslivets eget Ukraina-nettverk han ville treffe. Presidenten tenker langsiktig, han ser mot gjenoppbygging, aktivitet og fremtidig samarbeid. Det må vi også gjøre.

Tre poenger for veien videre:

For det første. Russlands krig mot Ukraina er vår tids største sikkerhetspolitiske utfordring. Vi står i dag overfor et mer uforutsigbart, mer risikovillig Russland. Vi har lang erfaring i å forholde oss til Russland som nabo, for vår geografi ligger fast. Vi skal ha ordnet og forutsigbar kontakt med Russland i nord. Vi kommer til å være mer på vakt og vi vil øve mer i nord med våre allierte i NATO. Forsvaret vil få mer ressurser til aktivitet og investeringer. Forsvarsbudsjettet vil utgjøre minst 2% av BNP i 2026. Regjeringen legger frem en ny langtidsplan for Forsvaret før sommeren, den viktigste planen på flere tiår. Den skal ivareta vår nasjonale sikkerhet, gjennom kvaliteten og kapasiteten til vårt eget forsvar og vårt samarbeid med allierte og med NATO.

For det andre. Fremtiden er uviss. Vi kjenner ikke planen for denne erobringskrigen som Russland fører, men det er fare for at den vil komme til å vare. Det vil være et stort behov for fortsatt norsk og internasjonal støtte i tiden fremover. Nansen-programmet er fleksibelt. Fordelingen mellom militær og sivil støtte kan justeres for å møte Ukrainas behov. Det viktigste for Ukraina nå er militær støtte til forsvarskampen og sivil støtte for å sikre kritiske samfunnstjenester. Jeg håper at den norske støtten etter hvert kan vris mer mot det vi alle ønsker – gjenoppbygging av et fritt Ukraina.

For det tredje. En dag må det komme en fredsslutning. Ukraina må selv definere når og på hvilket grunnlag en fredsløsning kan utformes. Norge støtter Ukrainas fredsformel. Det er et godt grunnlag for en rettferdig og varig fredsløsning som er på premisser for landet som er angrepet. Vi deltar aktivt i dette arbeidet.

Denne toårsdagen gir rom for ettertanke. Det er mye som står på spill, først og fremst for Ukraina, men også for oss: Trygghet i Europa der alle land respekterer anerkjente grenser. For Norge handler vår støtte til Ukraina om kampen for et fritt Ukraina og landets rett til å velge sin plass i det europeiske politiske felleskapet, med respekt for rettsstat og demokrati. Alt dette er verdier som også er viktige for Norges sikkerhet.