Sammen er vi sterke

Siden Norge gikk inn i Nato i 1949 har det vært bred politisk enighet om de grunnleggende elementene i vår sikkerhetspolitikk. Det har skapt tydelighet og forutsigbarhet om vår politikk. Dette har vært – og er fortsatt – en stor styrke for Norge.

Norges sikkerhet hviler på en grunnleggende forutsetning: I krise eller krig må Norge ha allierte forsterkninger til forsvaret av landet. For at Natos sikkerhetsgaranti skal være troverdig, må vi gjennom alliert øving og trening i fredstid legge forholdene til rette for at forsterkning skal kunne skje så effektivt og raskt som mulig. Regjeringens beslutning om økt øving i Norge er viktige bidrag til dette.

Alliertes øvings- og treningsvirksomhet i Norge har som formål å forberede en forsterkning av Norge dersom det er behov i krise eller krig. De er ikke her på operative oppdrag.

Stabiliteten og tryggheten Nato-medlemskapet gir oss er også vesentlig for et avklart og godt naboskap med Russland.

Helt siden vår inntreden i Nato har norske myndigheter vært opptatt av å balansere avskrekking med beroligelse overfor Russland. Vår sikkerhetspolitikk er defensivt innrettet og tar hensyn til russiske sikkerhetsinteresser i nord.

Regjeringen viderefører tidligere regjeringers politikk om blant annet:

• Ikke å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk jord i fredstid (basepolitikken),
• Ikke tillate lagring eller stasjonering av atomvåpen på norsk territorium i fredstid (atomvåpenpolitikken),
• Å regulere utenlandsk militær aktivitet i Finnmark i fredstid.

Denne selvpålagte politikken ivaretar det viktige hensynet til stabilitet i nord, samtidig som vi legger til rette for at våre allierte kan hjelpe oss i krise og krig. Vår beroligelsespolitikk, som har tjent oss godt helt fra basepolitikken kom på plass i 1949, vil ligge fast.

Regjeringens beslutninger og vurderinger om alliert nærvær må ses i sammenheng med det øvrige arbeidet for å tilpasse norsk sikkerhetspolitikk til en mer krevende situasjon etter 2014.

Nasjonalt styrkes Forsvaret i tråd med gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren. I Nato har Norge vært en pådriver for å styrke alliansens evne til å komme allierte til unnsetning. Mye er oppnådd. Norge har blant annet fått gjennomslag for å reformere Natos kommandostruktur, og etablere et særskilt Nato-hovedkvarter med ansvar for Nord-Atlanteren og våre områder i nord. Natos evne til å forsterke Norges forsvar er de siste årene vesentlig forbedret.

Alliert forsterkning for å forsvare Norge må være troverdig og bærekraftig. Viktige elementer er planverk, infrastruktur, forhåndslagring og alliert øving og trening, også sammen med norske styrker. Disse elementene er en forutsetning for basepolitikken, som nettopp innebærer et avkall på den økningen av beredskapen som ellers kunne vært oppnådd.

Selv om Nato har et hovedansvar for å følge opp mye av dette, må vi gjøre vår del av jobben for at forsterkningen av Norge skal fungere effektivt. Dette arbeidet må vi gjøre i fredstid. Det er for sent når krisen er et faktum. Det er det regjeringens beslutninger om tilpasninger i alliert nærvær i Norge handler om.

Historisk har vi tidligere hatt langt flere allierte som øver og trener i Norge enn i dag. Skiftende regjeringer har innenfor rammene av basepolitikken ivaretatt våre sikkerhetspolitiske behov, som f.eks. da det ble besluttet å åpne for forhåndslagring tidlig på 1980-tallet og vedtaket om å myke opp de selvpålagte Finnmarks-restriksjonene i 1995/96. Den grunnleggende tilnærmingen har likevel hele veien vært den samme.

En rekke allierte trener og øver på ulike steder i Norge, både i sør og nord. Både historisk og i dag er det flere britiske enn amerikanske soldater som øver og trener i Norge. Også Nederland og Tyskland er aktive på dette området i Norge. Dette er meget viktig for Norge. De som er her på trening og øving og blir kjent med norske forhold, er også de som eventuelt skal forsterke våre styrker. Dette er også grunnen til at Stortinget gjennom den inneværende langtidsplanen har sluttet seg til ambisjonen om mer alliert trening og øving i Norge.

Regjeringen ønsker et godt bilateralt forhold til Russland, en styrking av samarbeidet og nyttig politisk dialog på ulike områder. Dette er også viktig for å bidra til lavest mulig spenning i nord.

Russland er meget godt kjent med betydningen av vårt Nato-medlemskap og vårt forsterkningskonsept, som er en forutsetning for vår basepolitikk. Det allierte nærværet i Norge er av begrenset omfang. Tiltakene vi nå gjør for å legge til rette for allierte forsterkninger, kan ikke med rimelighet oppfattes som provoserende eller spenningsdrivende.

Regjeringens politikk og beslutninger er i tråd med lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk. Vi ivaretar våre interesser og behov i et endret sikkerhetspolitisk landskap, gir økt troverdighet til vår forsvarsevne og bidrar til å styrke Norges sikkerhet.