Å boikotte samtaler fremmer ikke ytringsfrihet

Norge troner på første plass på listen over land av pressefrihet. Det forplikter oss også i utenrikspolitikken. Da jeg nylig deltok på utenriksministermøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), var det pressefrihet jeg snakket mest om. Jeg sa at politikere bør oppfordre til kritisk og uavhengig journalistikk. Det styrker våre samfunn.

I flere av de landene rundt det samme møtebordet er situasjonen en ganske annen.

Når vi ser at demokratiet er under press og autoritære krefter får økt oppslutning i flere land, skjer det samtidig som mange ledere har temmelig stor folkelig oppslutning. De kan arrangere valg som er mer eller mindre gjennomført etter internasjonale standarder rent teknisk.

Men forutsetningene for demokrati og frie valg er likevel ikke til stede fordi konkurransen om makt ikke er reell. Når verken mediene eller rettsapparatet er uavhengige, og retten til å ytre seg gjennom frie og uavhengige fagforeninger og frivillige organisasjoner er borte, er ikke forutsetningene til stede. Demokratiene angripes innenfra.

Denne negative trenden har blitt forsterket av pandemien. I ly av covid-19 har mange land innskrenket ytrings- og pressefriheten. Norge skal være en tydelig forsvarer av ytringsfriheten og andre menneskerettigheter. Både i politisk dialog, og i multilaterale fora som FN, OSSE og Europarådet.
Åpen dialog og meningsbryting er ikke å kompromisse på våre verdier og standpunkter. Dialogen er nødvendig for å stå opp for våre verdier i arbeidet med utenrikspolitikken. I denne regjeringens arbeid med demokrati og ytringsfrihet vil vi prioritere tre områder.

For det første vil vi særlig prioritere pressefriheten. For det andre vil vi arbeide for bedre beskyttelse av uavhengige domstoler. Og til sist vil vi prioritere arbeidet for å fremme retten til å ytre og organisere seg, både i frivillige organisasjoner og i frie og uavhengige fagforeninger.

En rekke demokratiske land har innført nye restriksjoner som begrenser ytringsfriheten under pandemien. Journalister og medier hindres på ulike vis i å gjøre jobben sin. Menneskerettighetsforsvarere og andre kritiske røster nektes innsyn og bringes til taushet.

I tillegg er det et økende problem at myndigheter styrer og sensurer internett og mediekanaler. Selvsensur er en utfordring fordi journalister frykter konsekvensene av å snakke fritt. I noen land kan små aviser og tidsskrifter slippe unna uten sensur, samtidig som store tv-kanaler brukes som propagandamaskiner av myndighetene.

Når store medier eies av dem de skal vokte, er ikke journalistikken nødvendigvis fri.

Pandemien har samtidig vist oss hvor viktig tillit er i et samfunn. Det gjelder både tillit til hverandre og til myndighetene. I mange land er den tilliten svak. For å gjenreise folks tillit til hverandre, og til myndighetene, trengs ytrings- og pressefrihet.

For meg handler det å sette ytringsfriheten høyt på dagsorden om å være villig til å snakke med alle. Å nekte samtaler og boikotte dialog er ikke et bevis på at du setter ytringsfrihet høyt. Vi viser tydeligst hva vi står for ved også å snakke med de vi er uenige med.

Derfor kommer jeg ikke til å nekte å snakke med dem jeg er uenige med i kampen for ytringsfrihet eller for å fremme norske verdier og interesser. Uten kontakt får vi ikke fram våre synspunkter og argumenter, og muligheten for å påvirke svekkes.

NRK ble spurt om de skal slutte å dekke fotball-VM i Qatar fordi deres journalister ble arrestert. Jeg mener at vi er klokest om vi ikke gjør det.

For i en tid med økende polarisering og motsetninger, er det desto viktigere at vi snakker mer sammen. At diplomatiske kanaler holdes åpne. Det betyr ikke at vi skal være naive om at våre standpunkt nødvendigvis får gjennomslag. Men uten diskusjon, når vi i hvert fall ikke fram.

Her har også pressen et ansvar. Det er ikke slik at de fritas retten til å bli uimotsagt. Vernet av uavhengige medier betyr også at de må tåle kritikk fra samfunnet og styresmakter.

For dersom åpen mediekritikk blir møtt med beskyldninger om knebling, undergraves det frie ordskiftet. Vi har alle et ansvar for at samfunnsdebatten er så opplyst og åpen som mulig.

Ytringsfriheten er under press i verden, men svaret vårt i møte med angrep på ytringsfriheten bør være å snakke mer med de vi er uenige med, ikke mindre.