Sandra Borch vil ha økt innsats i kampen mot matsvinn

De åtte matsentralene i Norge deler ut overskuddsmat fra dagligvarebutikker, grossister og produsenter til vanskeligstilte personer. Landbruks- og matdepartementet har siden 2020 bevilget 7,8 millioner i året til Matsentralen Norge, som er paraplyorganisasjonen til matsentralene.

Les mer om FNs matsvinndag International Day of Awareness of Food Loss and Waste | FAO | Food and Agriculture Organization of the United Nations

10 millioner måltider  

Da landbruks- og matministeren besøkte Matsentralens lager i Oslo, fikk hun vite at behovet øker for hver måned som går.  I 2021 omfordelte matsentralene 4086 tonn mat, dette er en økning på 18 prosent sammenlignet med 2020. Hittil i år har økningen vært på over tretti prosent. Matsentralene regner med å omfordele 5000 tonn mat i år, det tilsvarer 10 millioner måltider.

- Jeg er imponert over jobben matsentralene gjør. Det er selvsagt svært positivt at fullt brukbar mat blir fordelt til mennesker som trenger det, i stedet for at den går i søpla. Samtidig er det et tankekors at stadig flere trenger mathjelp, samtidig som vi vet at vi kaster altfor mye mat, sier Sandra Borch.

Oppfordrer alle ledd i verdikjeden

Av all mat som blir produsert i verden, kastes en tredel. I Norge ble 453.650 tonn spiselig mat kastet i 2020.

I 2017 inngikk fem departementet og 12 organisasjoner i verdikjeden for mat en bransjeavtale for å redusere matsvinn. Det overordnede målet er en halvering av matsvinnet innen 2030.

Fra 2015 til 2020 ble matsvinnet redusert med ti prosent, målet for denne perioden var en reduksjon på 15 prosent.

- Vi nådde ikke målet fullt ut, men vi er godt i gang med arbeidet, og vi har på ingen måte råd til å redusere forventninger og krav. Matsvinn er et viktig tema i mine møter med aktørene i matbransjen. Jeg oppfordrer alle ledd i verdikjeden for mat til å gjøre sin del av jobben. Det handler om respekt for miljøet, de som produserer maten og forbrukerne, sier landbruks- og matminister Borch.

Det lønner seg å spise opp maten

Den største andelen av matsvinnet skjer i husholdningene. I 2020 kastet norske husholdninger om lag 40,3 kilo spiselig mat per person. Matsvinn koster en gjennomsnittsfamilie over 10.000 kroner i året.

- Dette er tall som gjør inntrykk i en tid der levekostnadene går i været. Vi har mye å tjene på å gå kritisk gjennom kjøleskapet før vi handler og planlegge godt. Det lønner seg å spise opp maten, sier Sandra Borch.

Mer om bransjeavtalen

• Politikere fra fem departementer undertegnet bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn 23. juni 2017: LMD, KLD, NFD, HOD og BLD.
• Representanter fra 12 organisasjoner undertegnet også: Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fiskarlag, Norsk Sjømat, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Dagligvareleverandørenes forening, Dagligvarehandelens Miljøforum, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Næringslivets Hovedorganisasjon og Virke.
• Hovedmålet er halvering av matsvinnet innen 2030.
• Siden signeringen har 107 bedrifter undertegnet særskilte tilknytningsavtaler og forpliktet seg til å måle og rapportere omfanget av matsvinn og tiltak som er gjennomført.
• I desember 2021 ble de første resultatene fra arbeidet under bransjeavtalen lagt frem.
• Matsvinnet er kuttet med 9,53 prosent siden 2015.
• Delmålet om 15 prosent reduksjon av matsvinn fra 2015 til 2020 ble ikke nådd. Det er likevel gjort viktig kartleggingsarbeid, det er etablert metoder for innsamling av data, flere bedrifter har sluttet seg til arbeidet og partene vet mer om omfanget av/årsaker til matsvinn.

Mest matsvinn i husholdningen

Resultatene fra 2020 viser at den største andelen av matsvinn skjer i husholdningen. I 2020 kastet norske husholdninger omkring 40,3 kg spiselig mat per person. Matsvinnet i de andre sektorene fordeler seg slik: jordbruk 7,8 kg/pers, sjømatindustri 2,3 kg/pers, matindustri 16 kg/pers, grossist 1,2 kg/pers, dagligvare 12,6 kg/pers, servering 2,6 kg/pers og kiosk, bensin- og servicehandel 1kg/pers.