Sikring av kildevernet

– Å beskytte en kildes identitet kan være nødvendig for at pressen skal kunne få frem opplysninger i offentligheten og sette søkelys på kritikkverdige forhold. Forslaget går ut på at det sterke kildevernet som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon skal sikres bedre i loven, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven gir pressen rett til å nekte å svare på spørsmål om hvem en anonym kilde eller forfatter er. De innebærer også forbud mot at politiet tar beslag i ting som avslører anonyme kilder.

Forslaget innebærer:

• At det gjøres tydeligere i loven at et sterkt kildevern er en viktig samfunnsinteresse og at det dermed skal svært mye til for å gjøre inngrep i kildevernet.
• Klarere og mer fleksibel regulering av hvilke aktører som kan påberope seg kildevernet.
• Presisering av at kildevernet omfatter alle opplysninger som er egnet til å avsløre kilder.

Bakgrunnen for forslagene er Jeløya-plattformens punkt om at regjeringen vil «fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes». Forslaget om en ny medieansvarslov ble sendt på høring av Kulturdepartementet 9. mai 2018.

Forslagene bygger i hovedsak på Straffeprosessutvalgets forslag til endringer i reglene om kildevern i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, og innspill som har kommet i høringen. Utredningen vil i utgangspunktet følges opp i arbeidet med ny straffeprosesslov. I høringsnotatet foreslås likevel at enkelte av utvalgets forslag om endringer i kildevernreglene tas inn i gjeldende straffeprosesslov og i tvisteloven.

– Vi har lyttet til innspillene som har kommet i høringen til ny straffeprosesslov, og foreslår derfor endringer i de mest sentrale kildevernreglene for å sikre kildevernet enda bedre, sier Wara.

I høringsnotatet drøftes en del andre spørsmål som har betydning for kildevernet, for eksempel om pressens rett til ikke å navngi kilder skal gjøres om til et forbud, og om det er behov for endringer i reglene som gjelder etterforskning av pressens kilder. I høringsnotatet er det også redegjort grundig for svenske kildevernregler, men det foreslås ikke lovendringer på bakgrunn av svensk rett.

Høringen følger også opp deler av Medieansvarsutvalgets utredning NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag og Stortingets anmodningsvedtak av 17. januar 2017, der regjeringen ble bedt om å utrede ny medieansvarslov og om at utredningen bør omfatte kildevernet og adgangen til å etterforske medienes kilder.

Høringsfristen er 1. februar 2019.