Åpningsinnlegg på møte for sivilsamfunnet om eksportkontroll

Takk, jeg er veldig glad for å kunne ønske velkommen til informasjonsmøtet om strategisk eksportkontroll. Et tilsvarende møte med dere, sentrale sivilsamfunnsaktører i Norge, ble sist avholdt av Utenriksdepartementet i februar 2020.

Jeg er glad for at vi nå to år senere igjen kan møtes. Dialog med sivilsamfunnet – med deling av informasjon, kunnskap og erfaringer – er viktig for Utenriksdepartementets arbeid med strategisk eksportkontroll.

Pandemien er jo som vi alle har fått erfare et uforutsigbart vesen, og dette møtet ble selvfølgelig planlagt lenge før alle tiltakslettelsene nå sist helg – men neste gang ser jeg fram til å møtes på «gamlemåten» fysisk.

Samtidig: Som vi alle har fått erfare åpner jo digitale møteplasser for nye måter å samhandle på, og for første gang kan alle delta fra der dere er.

***

Men la meg begynne med det grunnleggende: Eksportkontrollen er en integrert del av norsk sikkerhetspolitikk. For oss som myndigheter, er det derfor en prioritert oppgave å styrke forståelsen for eksportkontrollen og for relevante sanksjonsregimer gjennom informasjonsaktiviteter og dialog, primært med eksportindustrien selv. Dette er avgjørende for at norske bedrifter skal kunne etterleve eksportkontrollreglene.

Samtidig – og det er viktig for meg å understreke som representant for den fremdeles forholdsvis nye regjeringen  –  en robust norsk forsvarsindustri er svært viktig for norsk forsvarsevne og beredskap. Forsvarsindustrien skal bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte lands forsvar. Og forsvarsindustrien utgjør viktig verdiskapning, eksportinntekter og arbeidsplasser over hele landet. Forsvarsindustrien har også stor betydning og overføringsverdi til sivil teknologi.

Det norske Forsvaret alene er ikke et tilstrekkelig kundegrunnlag. Så for at industrien skal være levedyktig og kunne holde tritt med den teknologisk utviklingen framover, må bedriftene ha anledning til å eksportere og delta i internasjonale prosjekter om utvikling og produksjon av materiell. Det er også nødvendig å sikre forsvarsindustrien mest mulig forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Dette er viktig for norske bedrifters omdømme som troverdige handelspartnere – og for Norge.

En restriktiv eksportkontroll er likevel en ufravikelig forutsetning. Og et strengt, men stabilt, regelverk er også viktig for å opprettholde legitimiteten til bransjen. Vi skal være strenge, vi skal være ansvarlige. Denne linjen ligger fast. Det at mange norske bedrifter samtidig lykkes innenfor flere områder og mange markeder, er gledelig.

***

Hvordan ser Utenriksdepartementet at utviklingen går framover?

Vi ser at trendene i det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet nå sentreres rundt tre temaer:

• Kunnskapsoverføring
• Framvoksende teknologier og
• Digital overvåkingsteknologi

Dette er områder Utenriksdepartementet har arbeidet med over tid, i samarbeid med andre berørte departementer og etater.

Om kort tid sender vi fra UD ut et høringsnotat om hvordan vi kan kontrollere overføring av kunnskap på en mest mulig effektiv måte. Målet er å få på plass tydeligere bestemmelser om kontroll med kunnskapsoverføring i forskrifts form. Temaet reiser flere dilemma. Satt på spissen må vi erkjenne at hensyn til nasjonal sikkerhet vil kunne veie tyngre enn akademisk frihet. Jeg oppfordrer uansett alle interessenter til å komme med innspill i høringen.

Vi er fra UDs side nå også i gang med å vurdere hvordan vi best kan kontrollere overvåkingsteknologi som kan bli brukt til forfølging og alvorlig krenking av menneskerettighetene. Norge sluttet seg nylig til USAs initiativ for å etablere en felles prinsipperklæring for kontroll med slik overvåkingsteknologi.

Dette er et viktig arbeid som krever internasjonalt samarbeid med våre allierte og andre likesinnede land. Dette skal mine kollegaer i departementet fortelle mer om i dagens møte.

Det er imidlertid også behov for å videreutvikle eksportkontroll-regelverket slik at vi til enhver tid har kontrollrutiner på plass tilpasset dagens trusselbilde og sikkerhetspolitiske kontekst.

Dette er blant annet nødvendig fordi all eksport ikke lenger foregår på den tradisjonelle måten ved at varer sendes fysisk over grensen. I dag ser vi at mye teknologi og kunnskap overføres både muntlig og digitalt.

***

Som dere vel alle kjenner godt til, tilbake i 2017 ble det iverksatt tiltak mot eksport av forsvars­materiell og flerbruksvarer til militær bruk i land som deltar i krigføringen i Jemen. I oktober 2019 førte Tyrkias militære operasjoner i Nord-Syria til at UD ikke behandlet nye søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i Tyrkia. Det samme gjorde flere av våre nærstående land. 

Dette viser at det noen ganger er vanskelig å gi den forutsigbarheten industrien helst skulle ønske seg. Politiske hendelser knyttet til internasjonal sikkerhet og stabilitet gjør det tidvis nødvendig å justere praksis, retningslinjer og regelverk. Samtidig opplever vi at industrien har forståelse for at departementet kan måtte justere på praksis raskt.

Verden er preget av mer endring, uro og uforutsigbarhet. Og vi lever i en tid med krevende, sikkerhetspolitiske spenninger. Den svært alvorlige situasjonen mellom Russland og Ukraina er et eksempel på det. Sanksjoner og restriktive tiltak er igjen på agendaen. Sanksjonsregimene er ofte svært omfattende, og kan ramme hele sektorer. Vi må stå solidariske med allierte og nære samarbeidsland om å gjennomføre tiltakene.

Samtidig er det viktig å være klar over at forsvarsindustrien har betydelig overføringsverdi til sivil teknologi. Det norske markedet alene ikke stort nok til å sikre en levedyktig forsvarsindustri. De siste årene har ca. 90 prosent av norsk forsvarseksport gått til Nato-land, Sverige, Finland og andre nærstående land. Dette gjenspeiler vår sikkerhetspolitiske tilhørighet.

***

I mai i fjor ble Riksrevisjonens gjennomgang av myndighetenes arbeid med eksportkontroll behandlet i Stortinget. Rapporten har gitt UD flere forbedringspunkter, som følges opp, også sammen med andre departementer. Kollegene fra UD skal si litt mer om dette senere i dagens møte.

Utenriksdepartementet har allerede tatt flere grep, blant annet med hensyn til skriftlighet i saksbehandlingen.

Det er også besluttet å anskaffe et nytt søknads- og saksbehandlingssystem for eksportkontroll. For UD er dette et viktig grep for å sikre en enda sterkere eksportkontroll i en uforutsigbar og skiftende verden. Blant annet vil vi i langt større grad kunne gjennomføre etterkontroller og at bedriftene oppfyller vilkår departementet setter.

Regjeringen har som mål å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell  – men det må skje innenfor rammene av den lovpålagte taushetsplikten.

Behandlingen av de årlige stortingsmeldingene, sist nå like over nyttår, er en veldig viktig del av denne åpenheten. Vi er nå i gang med stortingsmeldingen for 2022, som da vil omhandle og gi innsyn i eksporten som fant sted i 2021.

***

Med dette overlater jeg dere trygt til gode kolleger i UDs seksjon for eksportkontroll.

Godt møte og takk for oppmerksomheten!