Skal se på reglene for erstatning til barn og etter yrkesskade
Pressemelding | Nr: 95 – 2023 | Dato: 29.11.2023 | Justis- og beredskapsdepartementet
Justis - og beredskapsminister Emilie Mehl setter nå i gang arbeidet med å utrede endringer i kapitaliseringsrentene som er lagt til grunn i reglene om inntektstapserstatning til barn og erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.
Det har tidligere vært opp til domstolene å fastsette kapitaliseringsrenten, og i 2014 bestemte Høyesterett at renten skulle være 4 prosent. Kapitaliseringsrenten på 4 prosent fikk kritikk fordi det la til grunn at hvermannsen skulle «slå» den forventede realavkastningen til Statens pensjonsfond, som er anslått til 3 prosent. Men i 2022 la regjeringen frem en ny forskrift hvor kapitaliseringsrenten ble senket for å sikre at personer med krav på personskadeerstatning får en erstatning som i større grad samsvarer med prinsippet om full erstatning.
– For regjeringen har det vært viktig å rette opp i denne skjevheten i systemet. Men forskriften vi la frem gjelder ikke for regelverkene for erstatning til barn og erstatning etter yrkesskade. Vi har derfor gitt professor Askeland i oppdrag å utrede og foreslå endringer i disse regelverkene, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Forskriften fra 2022 setter den generelle kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent. I tilfeller der erstatningen helt eller delvis skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven, for eksempel for de under 18 år, fastsettes renten til 1,5 prosent. Det er satt en lavere rente for disse, fordi de ikke har samme muligheter til å investere erstatningssummen.
– I dag er reglene for hvordan man regner seg frem til engangserstatning for barn og etter yrkesskade slik at kapitaliseringsrenten som er lagt til grunn er høyere enn i forskriften – altså høyere enn 1,5 og 2,5 prosent. Det er derfor grunn til å se på endringer i disse regelverkene, slik at rentenivået blir likt og samsvarer bedre med prinsippet om full erstatning. Regjeringen ser frem til å motta forslag til endringer og vurdering av konsekvensene av forslagene, sier Mehl.
Har man krav på erstatning, er den alminnelige regelen i norsk rett er at man skal få full erstatning for hele det økonomiske tapet. Erstatning blir som hovedregel utbetalt som en engangssum. Når man regner seg frem til engangserstatning for fremtidige tap, forutsetter man at erstatningsbeløpet investeres (for eksempel i eiendom, fond, aksjer eller ved innskudd på bankkonto), og at man oppnår en viss avkastning på dette. I denne beregningen benyttes derfor en kapitaliseringsrente, som gir uttrykk for hvilken avkastning man må kunne forvente at den skadelidte vil oppnå, med fratrekk for antatt inflasjon. Jo høyere kapitaliseringsrente, desto lavere blir erstatningsbeløpet.
Om utredningsoppdraget
Forslagene til endringer skal baseres på at den gjeldende kapitaliseringsrenten fastsatt i forskrift legges til grunn ved utmåling for standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.
Utredningen skal vurdere konsekvensene av forslag til endringer, som behov for andre endringer eller tilpasninger i regelverket, og så langt det er forutsetninger for, utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Utreder skal også vurdere spørsmål om overgangsordninger knyttet til endringene.
Om professor Bjarte Askeland
Bjarte Askeland har en doktorgrad innenfor erstatningsrett, og var i 14 år professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Etter fire år som lagdommer i Gulating lagmannsrett er han nå professor ved Handelshøyskolen BI, Oslo.