Skattelegging av digitale selskaper

Jeg er enig med Adressa i at det tar lang tid å komme frem til internasjonale regler på dette området. Jeg mener imidlertid fortsatt at det er verdt å bruke tid på en internasjonal løsning. Norge er ikke tjent med egen særskatt på teknologi.

Målet er en internasjonal løsning innen utgangen av 2020. Dagens skattesystem ble til i en tid da fysisk tilstedeværelse i et land var nødvendig for å kunne drive virksomhet, og reglene bygger på nettopp det. I dag har teknologiutviklingen gjort det enklere å nå markeder uten fysisk tilstedeværelse.

Det er svært uheldig at noen store selskaper ikke betaler skatt av verdiskapningen her i landet, og derfor må også skattereglene følge etter teknologiutviklingen. For å løse den internasjonale utfordringen, har Norge satset fullt på å få en internasjonal løsning for digitalskatt. Dette arbeidet har ikke stoppet opp. Finansministrene fra G20-landene gjentok senest på et møte i midten juli at målet er å komme til enighet i løpet av året. Planen er fortsatt at et forslag skal legges frem i oktober.

Norge er ikke tjent med en egen teknologi-særskatt. En del av løsningen for enkelte andre land har vært å innføre en bruttoavgift på omsetning av enkelte digitale tjenester. Dette bryter imidlertid med den norske praksisen om skattlegging av overskudd, og slike bruttoskatter kan ha store negative effekter på handel, vekst og investeringer. Erfaringer viser oss at nasjonale av denne typen tiltak også kan bidra til handelsuro. Det er derfor helt klart i Norges interesse å få på plass en internasjonal løsning.

Og internasjonalt skattesamarbeid virker, selv om det kan ta tid. Norge skal fortsette å bidra på en god og konstruktiv måte slik at vi lykkes. Skulle vi komme dit at vi ikke finner en internasjonal enighet, må vi vurdere alternative nasjonale løsninger. Men la oss gjøre ting i riktig rekkefølge, og bruke kreftene på de internasjonale prosessene som nå går fremover.