Kunnskapsministerens tale på Skolelederdagene 2023

Kjære alle sammen,

God morgen! Og tusen takk for invitasjonen.

Det er kjekt å se at så mange har tatt turen til Blindern.

Det er en liten stund siden jeg gikk på universitet. Men så vidt jeg husker, så pleide ikke oppmøtet å være så bra som dette en fredags morgen kl. 9.00.

For de som har fulgt debatten om fravær i det siste, så vet dere at jeg er opptatt av tilstedeværelse. Så dette er veldig bra.

 

Tusen takk for at dere er her. Tusen takk for at dere engasjerer dere i god skoleledelse og kvalitet i skolen.

Og ikke minst, tusen takk til UiO for å ha utdannet en generasjon med dyktige skoleledere de siste to tiårene.

Gratulerer med 20-årsjubileum!

 

Det føles veldig kjekt at det er akkurat dere – dagens og framtidens skoleledere – jeg møter i dag.

De siste årene har jeg fått jobbet mye med skolepolitikk – både som ordfører i Stavanger og som kommunepolitiker.

Der har jeg fått jobbet tett med mange dyktige og dedikerte skoleledere.

Jeg vet – akkurat som dere – hvor viktig god skoleledelse er.

Uten dere klarer vi nemlig ikke skolens aller viktigste oppdrag:

Å både utdanne og danne elevene våre.

Dette er ingen liten oppgave.

 

Jeg vet mandatet bidrar til å stille høye krav til dagens skoleledere. 

Dere skal se elevene. Se behov og løse vanskelige situasjoner.

Dere skal lede folkene deres. Veilede og være sparringspartnere.

Dere skal samarbeide med foreldrene. Betrygge og informere.

Og dere skal jobbe tett med kommunene og ulike tjenester.

Dere skal rett og slett være veldig mye, for veldig mange mennesker.

Det gjør dere også til noen av de aller viktigste personene i norsk skole.

Min jobb framover blir derfor å gi dere best mulige rammer.

Dere skal få tillit og handlingsrom i jobben deres.

 

Den kommende tillitsreformen skal bidra til mindre detaljstyring og høyere kvalitet.

Vi skal frigjøre tid og gi dere plass til å lede.

Arbeidet med reformen er nå i gang med flere prøveprosjekter ute i kommunene.

Det viktigste for meg er at grepene vi tar framover, gjør en reell forskjell i livene deres.

Vi må gjøre arbeidshverdagen deres enklere og skolene bedre.

 

Det er mye vi ikke vet om samfunnet barna våre skal ut i som voksne.

Men to ting kan vi være sikre på.

Ungene våre vil møte et høykompetent arbeidsliv.

De vil møte en verden som krever at vi tilpasser oss endringer raskt. 

Vår hovedoppgave må derfor være å utdanne gode problemløsere.

Unger som lærer å lære. Som både utforsker og utfordrer.

Engasjerte samfunnsborgere og trygge, hele mennesker.

 

Det krever samarbeid på tvers, for å lage en skole som forbereder ungene våre på alt dette.

Vi trenger et sterkt lag rundt både eleven, læreren og skolelederen.

Jeg mener det bør bety blant annet flere miljøarbeidere og helsesykepleiere inn i skolen.

I Stavanger nesten doblet vi antall ansatte i skolehelsetjenesten i løpet av fire år. Vi innførte ambulante helseteam som var der når unge trengte dem.

Det er viktig å si at det er stor forskjell på rollen som ordfører og som kunnskapsminister.

Men jeg tror på konkrete og praktiske tiltak. Det er først da det betyr noe i folk sine liv.

Jeg tror det blir viktig å få flere fagfolk med ulik kompetanse inn i skolehverdagen.

Ikke minst, for å bistå dere som skoleledere.

Det jobbes nå med en stortingsmelding som kommer neste år.

Jeg lover at jeg er like utålmodig som dere med å komme i gang med konkrete tiltak.

 

Vi rigger nå framtidens skole.

Og kjære skoleledere,

gang på gang har vi sett hvordan deres profesjon har gått i bresjen for utviklingen av skolen.

I 1939 gikk vi vekk fra den såkalte «bokskolen».

Da skulle ikke elevene lenger pugge seg i hjel eller passivt ta imot lærerens monologer.

Nå skulle de være med å skape, tenke nytt og være kreative.

I denne prosessen gikk flere skoleledere foran. En av dem var Anna Sethne.

 

Hun var overlærer, redaktør, fagforeningsleder, skrev lærebøker og var en av norsk skoles aller viktigste reformerer.

Det sies at hun sov i to etapper for å rekke alt:

Hun la seg om kvelden, stod opp midt på natten og skrev.

Deretter la hun seg til å sove igjen i noen timer før arbeidsdagen startet.

Anna Sethne bidro til å erstatte pugging med lærelyst i norsk skole.

Hun mente vi måtte involvere elevene i egen læring. Gi dem plass til å finne ut av ting på egenhånd.

Det skulle ikke bare skje bak en pult. Nei, elevene skulle bruke både hode, hender og beina.

Jeg kunne ikke vært mer enig med Anna Sethne.

 

Akkurat som henne, tror jeg vi i større grad må forene det praktiske med det teoretiske i skolen.

Kanskje er dette enda viktigere i dag enn det var på Anna Sethnes tid.

Mye går heldigvis bra i norsk skole.

De fleste elevene trives. De føler tilhørighet, har venner og liker læreren sin.

Likevel har vi sett noen bekymringsfulle trekk de siste årene. 

I siste halvdel av barneskolen, faller motivasjonen. 

Flere kjeder seg.

Flere opplever mer stress og press.

Jeg tror noe av utviklingen kan forklares med at mange opplever skolen som smalere.

Jeg tror vi må la ungene våre få bruke mer hele seg gjennom skoleløpet.

Derfor må vi kombinere praktisk og teoretisk læring gjennom hele skoledagen.

Skolen skal føles like relevant både for han som sitter med nesen begravet i en bok, og hun som helst vil bruke skiftenøkkel i stedet for penn.

Arbeidet med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant er i full gang.

Neste år kommer det en stor stortingsmelding om temaet.

Og allerede i neste års budsjett har vi satt av friske penger til utstyr og verktøy i grunnskolen.

I tillegg har vi foreslått en rentekompensasjonsordning for mer praktiske skolelokaler og bedre utstyr. 8 milliarder på 8 år.

 

Skoleleder Anna Sethne var en skolepioner.

Samtidig stod hun på barrikadene for prinsippene i det vi stolt kaller den norske fellesskolen.

Her møtes barna våre i de samme klasserommene – uavhengig bakgrunn, interesser og størrelsen på foreldrenes lommebok.

Det gjør at unger møtes som ikke nødvendigvis hadde funnet hverandre andre steder.

Det er bra for læring, bra for toleransen og bra for forståelsen mellom oss. 

Fellesskolen er et resultat av bevisste, politiske valg.

Den kan ikke tas for gitt. Ser vi på land rundt oss, ser vi at mange har tatt helt andre valg.

Jeg tror fellesskolen er med å gjøre Norge til Norge.

Et land med små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskap.

Et av mine viktigste oppdrag som kunnskapsminister vil være å fortsette å styrke fellesskolen.

 

Og i vår felles skole skal vi gjøre noen viktige prioriteringer framover.

Vi skal i enda større grad sette inn arbeid på økt konsentrasjon i klasserommet.

Vi skal sørge for et leseløft.

Vi skal finne en god balanse mellom det digitale og det analoge – mellom skjerm og blyant.

Og vi skal ikke minst, stille krav til elevene våre – både at de møter på skolen og gjøre det som forventes av dem når de er der.

Selvfølgelig med en forståelse i bunn om at hver enkelt har ulike forutsetninger og behov.

 

Kjære alle sammen,

Jeg har vært kunnskapsminister i 18 dager. Allerede har jeg sett det enorme engasjement som gjør skole-Norge så spesielt.

Jeg føler meg privilegert som skal samarbeide med så mange dyktige og dedikerte folk.

Jeg ser den enorme innsatsen som legges ned av dere skoleledere hver eneste dag.

Tusen, tusen takk for jobben dere gjør for at barna våre skal lære, mestre og trives i en trygg hverdag.

Gratulerer igjen med feiring av en av landets viktigste utdanninger.

Jeg ønsker dere lykke til med dagens konferanse.

Takk for meg.