Skolen må bli bedre til å løfte guttene!

Stoltenbergutvalget overleverte i dag sin rapport "Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp" til kunnskaps- og integreringsministeren.

Rapporten bekrefter nok en gang at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet:

• Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.
• Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
• Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
• Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år.
• Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.
• Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført videregående opplæring.

Se video av overrekkelsen. 

– Mye i skolen går i riktig retning. Elevene lærer mer, de er mer tilstede, og færre faller fra. Vi ser også en gledelig nedgang i mobbing. Men vi må ha en skole som løfter alle, uavhengig av kjønn og bakgrunn. Elevene skal ut i et arbeidsmarked som stiller økende krav til kompetanse. Det får derfor større konsekvenser i dag om du dropper ut av videregående. Vi satte ned utvalget fordi vi må vite mer om hvorfor guttene blir hengende etter, og hva vi kan gjøre for å motvirke det, sier Sanner.

– Utvalgets konklusjon er at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp er en samfunnsutfordring som krever tiltak. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at forskjeller på gruppenivå mellom gutter og jenter i utvikling i barndom og ungdom spiller en rolle. Utvalget har hatt som grunnleggende prinsipper for tiltakene vi foreslår at de skal bidra til å løfte guttene uten å redusere jentenes læring, at de skal være rettet mot hele elevgruppen, og at de ikke skal øke forskjeller i skoleprestasjoner etter sosial bakgrunn, sier utvalgsleder Camilla Stoltenberg.

– Vi har utviklet tiltak for å gjøre det enklere å få kunnskap om hvordan det går med barn og unge i utdanningssystemet, tiltak for å gi alle barn en like god start på skolen, tiltak for å gjøre skolen mer rettferdig og interessant for både gutter og jenter, og tiltak for å forbedre overgangene i utdanningssystemet og kjønnsbalansen i høyere utdanning, sier Stoltenberg.

Utvalget dokumenterer at jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914, og peker på at forskjellene kan ha betydelige konsekvenser senere i livsløpet, for eksempel økt risiko for utenforskap. Det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst.

–  Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen, og vi skal legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats høsten 2019. Stoltenbergutvalgets rapport blir viktig inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Utvalget har også mange forslag som vil få plass i meldingen. Blant disse er hvordan vi kan sikre bedre spesialpedagogisk hjelp og spørsmålet om en mer fleksibel skolestart, sier Sanner.

NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp blir nå sendt på høring.