Skolene vil kunne mangle 5800 kvalifiserte lærere om 22 år

SSB har beregnet at skolene totalt vil trenge 50 300 grunnskolelærere i 2040, og at det vil være en mangel på 5800. Det er en økning siden beregningen i 2016 som viste en mangel på 1800 lærere.

Økningen forklares blant annet med at innføringen av lærernorm gir økt lærerbehov, og at SSB for første gang har tatt høyde for hvor mange ukvalifiserte lærere som må erstattes med kvalifiserte. Selv om fullføringsandelen blant lærerstudenter nå ligger opp mot ti prosentpoeng høyere enn for ti år siden, slår også små årlige variasjoner ut.

Ikke fasit – tiltak påvirker utviklingen

Framskrivingene fra SSB er gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, og viser hva lærermangelen blir i 2040 hvis situasjonen fra 2017 ikke endrer seg. Beregningene er ikke fasit, men verktøy som gjør det mulig å sette inn tiltak som kan påvirke utviklingen de neste 22 årene. Regjeringen har gjort mye for å bedre utviklingen, og allerede i år har det kommet tydelige signaler på at flere vil jobbe i skolen.

– Nå vil nesten en av ti studenter bli lærer, og det har vært en kraftig økning i antall studenter som har møtt opp til studiestart. Dette viser at satsingene våre på kvalitet i lærerutdanning og skole er det viktigste på lang sikt. Femårig lærerutdanning, karakterkrav og sletting av studielån virker, og gjør lærerstudiet mer attraktivt. På lengre sikt vil dette påvirke tallene i framskrivingene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen har også sørget for 1300 flere kvalifiserte lærere i grunnskolen siden 2015 med satsingen på økt lærertetthet. Siden 2014 har 27 800 lærere fått tilbud om videreutdanning, slik at flere blir værende i skolen (se faktaboks om alle regjeringens tiltak).

Vil vurdere nye tiltak

Erfaring viser at lærermangel kan forebygges med de rette tiltakene. Flere tidligere SSB-beregninger har gitt et langt mer pessimistisk bilde av dagens situasjon enn hva den nye rapporten viser. For eksempel skulle det på bakgrunn av 2008-framskrivingen bli en mangel på 11 200 grunnskolelærere i grunnskolen i 2020. I de nye framskrivingene beregnes mangelen til 3 100 i 2020.

– Våre tiltak vil redusere lærermangelen samtidig som vi får flere gode og flinke lærere. Men vi trenger flere lærere og er derfor alltid åpne for å se på nye tiltak. Det må skje i tett samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner, lærerorganisasjonene og kommunene. Sammen er vi allerede i gang med flere satsinger for rekruttering, og fått god erfaring, sier Sanner.

Stort overskudd av barnehagelærere
Framskrivingene viser også lyspunkter: Fra omtrent 2020 forventes det et overskudd av barnehagelærere, og dette vil øke til 16 100 i 2040. Det vil også være et overskudd av lærere med praktisk-pedagogisk utdanning, lektorutdanning, faglærerutdanning og annen utdanning.

– Overskuddet av barnehagelærere gir oss gode muligheter til å styrke pedagogtettheten i barnehagene. De andre lærerne som vi også får overskudd på, er kvalifiserte for å jobbe i grunnskolen. Det vil kunne hjelpe på den beregnete lærermangelen, sier Sanner.

 

Fakta om SSBs framskrivinger i 2018:

• Framskrivinger av lærere er beregnet med modellen LÆREMOD hver tredje år.
• Beregningene viser hvordan situasjonen blir hvis alle trender fortsetter som i utgangsåret 2017.
• Faktorer som påvirker beregningene er studenttall, fullføring av lærerutdanningen, turnover i lærerstanden og elevtall i perioden.
• SSB lager flere alternative beregninger for framtidig lærermangel. Kunnskapsdepartementet legger til grunn de beregningene som tar høyde for den nye lærernormen, og som ser på mangel på lærere med grunnskolelærerutdanning i grunnskolen, ikke i hele samfunnet.
• Les hele rapporter på www.ssb.no

Regjeringens tiltak for å rekruttere og beholde lærere:

• Lærerutdanningen er blitt masterutdanning med økte opptakskrav. Gir økt kvalitet og lønn.
• Ordning for sletting av studiegjeld for de som tar lærerutdanning på normert tid og jobber som lærer etterpå.
• Videreutdanning. 27 800 lærere har fått tilbud siden 2014. Gir faglig fordypning, og større incentiv til å bli værende i skolen.
• Økt lærertetthet. Har gitt 1300 flere kvalifiserte lærere i grunnskolen siden 2015. Innføring av lærernorm fra høsten 2018.
• Lærerspesialistordningen. Vil gi 1200 dyktige lærere en karrierevei i skolen i 2019.
• Samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommuner om lærerutdanningsskoler. Fikk 44,5 millioner kroner i 2018. Har betydning for lokalt samarbeid om rekruttering til læreryrket.
• Utdanningsdirektoratets arbeid med å utrede tiltak for at tilsatte i grunnskolen som ikke har fullført lærerutdanning, kan fullføre utdanningen. Fikk 7,5 millioner kroner i 2018.
• Rekruttering til samisk og kvensk lærerutdanning. Fikk 2,5 millioner i 2018 via Utdanningsdirektoratet.
• Rekrutteringstiltak rettet mot trinn 1–7, og rekruttering av menn og lærere med innvandrerbakgrunn. Fikk 10 millioner kroner i RNB 2018.
• Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling etablert av Kunnskapsdepartementet juni 2018. Samarbeidsforum med universitets- og høyskolesektoren og interesseorganisasjonene. Rekruttering er et viktig tema.