Skoler og barnehager skal gi barna tettere oppfølging

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet delt ut tre millioner kroner til fem kommuner som ønsker å prøve ut mer inkluderende og bedre tilpasset hjelp i skoler og barnehager. Hjelpen kan komme som en forsterkning av det vanlige skole- eller barnehagetilbudet, eller som spesialpedagogiske tiltak. Det skal også forskes på effektene av pilotprosjektene, og det settes av to millioner kroner til et eget forskningsprosjekt.

– Dagens system er ikke godt nok. Vi trenger en praksisendring i måten vi organiserer og tilbyr spesialundervisning  på – og hvordan vi får til god tidlig innsats i skole og barnehage, sier Sanner.

De fem pilotkommunene har fått midler til følgende prosjekter:

• Rælingen kommune skal videreutvikle ressursbarnehager som blant annet inkluderer flyktning-tjeneste, helsestasjon og PP-tjenesten.
• I Lillehammer kommune ligger fokuset på overganger mellom barnehage, skole og SFO. Kommunen skal videreutvikle lavterskeltilbudet sitt hvor blant annet barnehagelærere blir med over i skolen og SFO første halvår.
• Steinkjer har fokus på relasjonskompetansen til de ansatte og skal fortsette samarbeidsprosjekt mellom barnehage, skole, SFO og PP-tjenesten for å styrke denne.
• I Vanylven kommune er tre skoler og tre barnehager involvert i et tverrfaglig og tverrsektorielt prosjekt, der hele kommunen som "landsby" er med. Prosjektet legger seg tett opp til anbefalingenetil ekspertgruppen til Thomas Nordahl.
• I Dovre og Sel skal allmennpedagogikken styrkes og et kvalitetssystem etableres. Kommunene har allerede to pedagoger i klassene i basisfagene, som har gitt gode resultater.

I alt kom det inn 36 søknader fra kommuner, der flere hadde veldig gode søknader.

8. november legger regjeringen frem en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i skole, barnehage og SFO.

–  Stortingsmeldingen tar opp utfordringer i dagens barnehage og skole, og kommer med forslag til nye tiltak for å løse disse utfordringene. Målet er å skape en barnehage og skole med like muligheter for alle barn – uansett bakgrunn, understreker Sanner.

Mer inkluderende spesialundervisning

For mange av barna som får spesialpedagogiske hjelp og spesialundervisning i dag, får dette av assistenter uten relevant kompetanse. For mange av elevene som mottar spesialundervisning tas også ut av klasserommet.

–  Barn fortjener et bedre tilpasset pedagogisk tilbud, og de trenger å være en del av et fellesskap. Dette gir også det beste utgangspunktet for utvikling og læring. Foreldre skal være trygge på at barnet deres får den hjelpen det trenger tidlig nok, sier Sanner.

Hjelpen må tettere på elevene

Flere rapporter peker på at PP-tjenesten bruker for mye tid på å skrive sakkyndigrapporter. Nordahl-gruppen pekte på at enkelte bruker opp mot 80 prosent av tiden, mens nyere evaluering kan tyde på at flere nå bruker opp mot 50 prosent. Det går utover tiden de kan jobbe forebyggende i barnehager og skoler.

– Jeg vil ha kompetansen ut av kontorene og inn i barnehagene og klasserommene – der barna er. Jeg gleder meg til å følge disse pilotprosjektene som forhåpentligvis kan inspirere andre kommuner over hele landet, sier Sanner.

Nordahl-rapporten (Inkluderende fellesskap for barn og unge) trekker blant annet frem at det er uheldig for mange barn å tas ut av klasserommet, og at spesialundervisningen dermed virker ekskluderende.

 Fakta om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning:

• Mellom 15 og 25 prosent av alle barn og elever har behov for et tilrettelagt pedagogisk tilbud eller et tilrettelagt undervisningstilbud.
• Om lag 8 800 barn i barnehagen (3 prosent av barna) et spesialpedagogisk tilbud.
• 50 000 elever i grunnskolen (7,8 prosent av elevene) har enkeltvedtak om spesialundervisning i 2018/19. Av disse fikk 48 000 vedtak om spesialundervisning med lærer. 23 200 elever fikk timer med assistent. Det betyr at en elev kan få vedtak om timer med lærer, assistent eller begge deler.
• Det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, henholdsvis 68 prosent i skolen og 71 prosent i barnehagen.
• I 2017-18 fikk 6 av 10 av elevene spesialundervisningen i hovedsak utenfor den ordinære klassen.