Skuffende at Russland blokkerer enighet på FN-konferanse om ikke-spredning av kjernevåpen

Ikkespredningsavtalens tiende tilsynskonferanse ble avsluttet i New York 26. august. NPT (Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons) er den viktigste forpliktende internasjonale avtalen for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Avtalen har bidratt til en tryggere og mer stabil verden siden den trådte i kraft i 1970.

Avtalen har sørget for å hindre spredning av kjernevåpen. De kraftige reduksjonene i antall kjernevåpen etter Berlin-murens fall ville ikke vært mulig uten NPT. Full gjennomføring av forpliktelsene i traktaten er en prioritering for Norge.

Det ble arbeidet godt og grundig under konferansen langs alle tre pilarer i Ikkespredningsavtalen: nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk. Det lyktes å bygge bro over dype uenigheter i utkastet til sluttdokument, med viktige kompromisser som ville styrket arbeidet under avtalen. Men Russland blokkerte teksten.

– Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer har gjort arbeidet med kjernefysisk nedrustning mer krevende. Frontene er blitt hardere. Selv om det ikke ble enighet om et felles sluttdokument, viste likevel konferansen at statspartene fortsatt hegner om NPT som bærebjelken innenfor kjernefysisk nedrustning, sier statssekretær Eivind Vad Petersson.

Russisk krigføring mot Ukraina og farlige retorikk om kjernevåpen ble som forventet en kilde til uenighet under konferansen. Norge sto sammen med 54 land sammen om en felles uttalelse som fordømte Russlands handlinger og krevde umiddelbar, fullstendig og betingelsesløs militær tilbaketrekning fra ukrainsk territorium.

Russisk militær kontroll over og innblanding i driften av kjernekraftverket Zaporizjzja høyner risikoen for kjernefysiske ulykker eller hendelser som kan ramme ikke bare Ukraina, men også verden for øvrig. Fellesuttalelsen ga støtte til Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) arbeid  for å sikre kjernefysisk trygghet og sikkerhet i Ukraina, krevde umiddelbar russisk tilbaketrekking fra kjernekraftverket, og at ukrainske myndigheter igjen får full kontroll over kjernekraftverket.

– Norge støtter Det internasjonale atomenergibyråets arbeid for å gjennomføre inspeksjon av Zaporizjzja kjernekraftverk og sikre kjernefysisk sikkerhet og trygghet i Ukraina, sier Vad Petersson.

Statssekretær Vad Petersson ledet den norske delegasjonen til konferansen og holdt Norges hovedinnlegg. Norge har spilt en aktiv rolle i alle tre hovedkomiteer og stått som arrangør av sju side-arrangementer under konferansen. For Norge har det vært særlig viktig å sikre at tidligere vedtak og enighet blir fulgt opp, i tillegg til å fremme nye skritt for å gjennomføre forpliktelsene i avtalen.

– Norge er en pådriver for nedrustning. Vi fortsetter vårt globale lederskap i FNs ekspertgruppe for verifikasjon av nedrustning. Sammen med Storbritannia har vi startet en diskusjon for å bedre forstå hva som skal til for at fremtidig nedrustning ikke vil kunne reverseres. Gjennom Stockholm-initiativet, som samler 16 land på tvers av regioner og sikkerhetspolitiske kontekster, har vi bidratt til å fremme tiltak som kan redusere risiko for at kjernevåpen blir brukt igjen. Norge har gjennom forhandlingene vært tydelig på at enhver bruk av kjernevåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser og at tidligere enighet om dette må gjentas. Dette arbeidet fortsetter, sier Vad Petersson.

Retten til fredelig bruk av kjernefysisk teknologi er nedfelt i NPT, samtidig som statspartene er forpliktet til ikke å utvikle kjernefysiske våpen. Det internasjonale atomenergibyrået spiller en nøkkelrolle i å overvåke dette på vegne av det internasjonale samfunn. Kjernefysisk teknologi kan bidra til at flere land kan nå bærekraftmålene. Norge har i flere år spilt en ledende rolle for å bli kvitt bruk av høyanriket uran (HEU) i sivil sektor. Dette er materiale som kan være spesielt attraktivt for ikke-statlige aktører. Under konferansen arbeidet Norge for videre minimering og eliminering av høyanriket uran.