Stadig flere fullfører videregående opplæring, men fullføringsgraden på yrkesfag er fortsatt lav
Pressemelding | Dato: 13.06.2022 | Kunnskapsdepartementet
Nye tall viser at fullføringen blant elever på yrkesfag er 20 prosentpoeng lavere enn blant elever på studieforberedende. – En hovedgrunn er fortsatt at mange elever ikke får læreplass. Gjennom flere læreplasser og et tryggere arbeidsliv med hele og faste stillinger, har jeg tro på at vi kan øke fullføringen i årene som kommer, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap)
Blant dem som begynte i videregående opplæring i 2015 har 80,5 prosent av elevene fullført etter fem/seks år, viser ferske tall fra SSB.
På studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører 90 prosent av elevene, omtrent det samme som i fjor. 20 prosentpoeng færre fullfører på yrkesfag. Fullføringen på yrkesfag er 2 prosentpoeng høyere enn i fjor, og opp nesten 10 prosentpoeng sammenlignet med kullet som begynte i videregående opplæring i 2006.
– Det har gjennom 2000-tallet vært en positiv utvikling i fullføringen i videregående opplæring, men vi kan ikke være fornøyd med at bare 70 prosent av elevene på yrkesfag fullfører. Å fullføre videregående opplæring er inngangsbilletten til arbeidslivet eller videre utdanning. De siste årene har rundt 6500 søkere stått uten læreplassen de trenger, og dette er en av de viktigste årsakene til at mange ikke fullfører. Derfor tar regjeringen nå flere nye grep for å sørge for at flere fullfører, sier Brenna.
Fullføringsgraden på de ulike utdanningene på yrkesfag varierer mye – fra 78 prosent på elektrofag til 51 prosent på restaurant- og matfag.
– De store forskjellene i fullføring viser at storrengjøringen regjeringen gjennomfører i arbeidslivet er nødvendig. Arbeidsfolk skal ha trygghet i jobben sin. Fjerning av den generelle adgangen til midlertidlige ansettelser, begrensinger i innleie og flere hele og faste stillinger, er viktig for å øke søkingen og fullføringen på yrkesfag, sier Brenna.
Flere læreplasser og tettere oppfølging av elever
Norge risikerer å mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035. For å beholde en bærekraftig velferdsstat, og en industri i verdenstoppen vil regjeringen i 2022 bruke mer enn én milliard på yrkesfag og kvalifisering.
Tiltakene regjeringen setter i verk handler om å følge opp elevene tettere gjennom skoleårene på yrkesfag og når de går ut i bedrift som lærlinger, satse på kvaliteten i yrkesfagopplæringen og skaffe flere læreplasser.
– Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass. Derfor har regjeringen i år bevilget til sammen 370 millioner kroner til fylkeskommunene for å forbedre oppfølgingen av yrkesfagelevene og styrke arbeidet for flere læreplasser, sier Brenna.
Samtidig vil regjeringen fortsette samarbeidet med partene i arbeidslivet gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samarbeidet forplikter aktørene til å arbeide systematisk og målrettet med å rekruttere flere lærebedrifter og til å styrke det lokale arbeidet for læreplasser.