Staten øker sitt eierskap i gasstransportsystemet

– Jeg vil takke selskapene for en god, konstruktiv prosess og avtaler som jeg mener alle parter er tjent med. Jeg er særlig fornøyd med å ha funnet løsninger som avklarer at det blir et helstatlig eierskap for det store og viktige Gassled-systemet, sier energiminister Terje Aasland.

Det er et omfattende gasstransportsystem på kontinentalsokkelen og staten har hjemfall ved konsesjonstidens utløp. Departementet varslet i 2023 at staten tar sikte på å benytte seg av hjemfall ved utløpet av konsesjonstiden og startet på bakgrunn av dette sondering med eierne.

Bakgrunnen for å bruke hjemfallsretten er at staten er vurdert å være den mest hensiktsmessige eier for denne infrastrukturen på betingelser som vil understøtte hovedmålet for petroleumspolitkken, herunder lave tariffer for brukerne.

Etter ønske fra eierne har staten tilbudt seg å overta eierskapet for infrastrukturen før konsesjonstidens utløp. Avtalene som er inngått betyr at staten overtar eierandelene med økonomisk virkning fra 1. januar 2024. Samlet vederlag er på om lag 18,1 milliarder kroner. Kjøpet er verdinøytralt for staten.

Det er ikke inngått avtale med alle eierne i gasstransportsystemet. North Sea Infrastructure AS og M Vest Energy AS har ikke akseptert statens tilbud, for henholdsvis Nyhamna og Polarled. Equinor har akseptert statens tilbud om å kjøpe deler av selskapets andeler slik at det vil opprettholde en mindre eierandel i interessentskapene Nyhamna og Polarled.

Bakgrunn

Nærmere om målene med gassinfrastrukturen

Det er en etablert politikk at grunnrenten fra petroleumsressursene ikke skal tilfalle infrastruktureiere, men de som leter etter, bygger ut og produserer olje og gass. Dette legger best til rette for å nå hovedmålet i petroleumspolitikken om å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

Kostnadene ved bruk av eksisterende infrastruktur skal derfor reflektere den samfunnsøkonomiske kostnaden ved transport og behandling av gass i infrastrukturen, inkludert det sentrale gasstransportsystemet. Tariffene (prisen) for bruk av systemet skal i størst mulig grad reflektere den samfunnsøkonomiske kostnaden ved transport og behandling av gass. En for høy prising av bruk av infrastruktur vil hindre at samfunnsøkonomisk lønnsomme petroleumsressurser blir påvist, bygd ut og produsert. Gasstransportsystemet skal derfor drives effektiv og utvikles helhetlig. Tariffene skal være lave, det skal være riktig kapasitet i systemet og regulariteten skal være høy. Gjennom dette legges det best til rette for god forvaltning og høyest mulig verdiskaping av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel.

Eierskap i den mest sentrale gassinfrastrukturen før transaksjonene

Sentrale deler av gasstransportsystemet eies av interessentskapene Gassled JV, Nyhamna JV og Polarled JV. Eierne i disse er i dag en blanding av staten (SDØE), oljeselskaper og rendyrkede infrastruktureiere:

Eierandel (prosent)	Gassled JV	Nyhamna JV	Polarled JV
SDØE[1]	46,697	26,138	11,946
CapeOmega AS	26,322	18,209	28,271
Hav Energy NCS Gas AS	15,553	-	13,255
Silex Gas Norway AS	6,428	-	-
Equinor Energy AS	5,000	30,056	37,076
North Sea Infrastructure AS	-	13,700	-
ORLEN Upstream Norway AS	-	8,188	-
A/S Norske Shell	-	2,027	-
ConocoPhillips Skandinavia AS	-	1,681	4,452
M Vest Energy AS			5,000
Totalt	100	100	100

Staten har ikke fremmet tilbud om kjøp av andeler i interessentskapene Haltenpipe, Valemon Rich gas Pipeline, Utsira High Gas Pipeline og selskapet Vestprosess DA, da disse er ikke ansett som er del av den sentrale gassinfrastrukturen.

Avklaring av utnyttelse av statens hjemfallsrett

Store deler av Gassled-tillatelsene, herunder eksportrørene til kontinentet, har konsesjonstid som utløper i 2028. Staten har rett til overtakelse (hjemfallsrett) ved utløpet av konsesjonstid. Andre deler av gasstransportsystemet har lengre konsesjonstid, mens enkelte anlegg ikke har eksplisitt konsesjonstid.

Som følge av at konsesjonstiden nærmet seg utløpet har eierne i Gassled ønsket en tidlig avklaring av eierskapet i infrastrukturen etter 2028. En avklaring er også viktig for staten, da uavklart eierskapsperiode kan skape vansker både for å få til ønsket videreutvikling og drift av systemet. Departementet startet på bakgrunn av dette utredning av spørsmålet i 2020.

28. april 2023 meddelte Energidepartementet til dagens eiere at staten tok sikte på å benytte seg av hjemfallsretten når konsesjonstiden utløper for infrastrukturen og at den ønsket et felles, helstatlig eierskap i den sentrale gassinfrastrukturen.

Bakgrunnen for å bruke hjemfallsretten er at staten er vurdert å være den mest hensiktsmessige eier for denne infrastrukturen på de betingelser som vil understøtte hovedmålet for petroleumspolitikken, herunder lave tariffer for brukerne. Rendyrkede infrastruktureiere vil eksempelvis i et slik system ikke kunne binde kapital slik de har gjort fram til konsesjonstidens utløp ved at tariffene da også har reflektert tilbakebetaling av store, historiske investeringer.

Videre har staten klargjort at den ønsker seg tilbake til å ha et helhetlig eierskap i den sentrale gassinfrastrukturen slik situasjonen var inntil 2013, kombinert med hjemfall.

Sondering med eierne

Siden april 2023 har departementet sondert med eierne rundt alle aspektene knyttet til deres eierskap. Pareto Securities, Advokatfirmaet Wiersholm AS og Petoro AS har bistått departementet i prosessen. Operatøren for interessentskapene, Gassco, har bidratt med fakta inn i prosessen, både overfor departementet og eierne.

I løpet av sonderingene kom det et ønske fra eierselskaper om statlig overtakelse tidligere enn utløpet av konsesjonstiden, fortrinnsvis med effektiv økonomisk dato 1. januar 2024. En overtakelse før utløpet av konsesjonstiden gjør at andelene må kjøpes av staten.

Tilbud om kjøp av eierandelene fra 2024

Basert på eiernes ønske sendte departementet 5. juli 2024 tilbud til eierne om å kjøpe andeler i interessentskapene Gassled, Polarled og Nyhamna. Tilbudet hadde 1. januar 2024 som effektiv økonomisk dato. Departementets tilbud til Equinor ble gitt med forbehold om tilstrekkelig akseptgrad fra øvrige rettighetshavere slik at eierinnflytelsen i systemet til enhver tid støtter opp under brukerinteressene og god ressursforvaltning.

Energidepartementet har nå inngått salgs- og kjøpsavtaler med syv av de ni eierne om kjøp av eierandeler i de tre interessentskapene. Avtaler er inngått med A/S Norske Shell, CapeOmega AS, ConocoPhillips Skandinavia AS, Equinor Energy AS, Hav Energy NCS Gas AS, ORLEN Upstream Norway AS og Silex Gas Norway AS.

Seks av av de syv selskapene har akseptert statens tilbud om å kjøpe samtlige eierandeler i interessentskapene. Equinor har akseptert statens tilbud som gjør at de vil opprettholde en mindre eierandel i interessentskapene Nyhamna og Polarled.

Samlet vederlag er 18,1 milliarder kroner per effektiv dato. I tillegg vil staten kompensere for nåverdi av skattebalanser i petroleumsskatteregimet knyttet til andelene og det vil blant annet bli justert for effekt av kontantstrømmer mellom effektiv dato og oppgjørsdato.

Departementet har inngått avtalene blant annet med forbehold om Stortingets samtykke. Det er inngått sideavtaler om vederlagsmessig likebehandling hvis staten kjøper ytterligere andeler i interessentskapene de neste to årene.

Målet om helhetlig eierskap for Gassled, Nyhamna og Polarled ligger fast. For infrastrukturen knyttet til andelene til eierselskaper som ikke har akseptert tilbudet tar staten sikte på å overta slike anlegg når konsesjonstiden utløper eller ev. gjennom en avtale før dette.

Eierskapet etter transaksjonene

Endring i statens eierandeler i de ulike interessentskapene som følge av transaksjonene fremgår av tabellen under.

Eierandel (prosent)	Gassled JV	Nyhamna JV	Polarled JV
SDØE	100,000	81,300	90,000
North Sea Infrastructure AS	-	13,700	-
M Vest Energy AS	-	-	5,000
Equinor Energy AS	-	5,000	5,000
Andel kjøpt av staten	53,303	55,162	78,054
Vederlag (millioner kroner)	12 226	3 731	2 147

 

Andre forhold

Det økte statlige eierskapet påvirker ikke departementets regulering av sektoren. Hovedtrekkene i reguleringen av gasstransportsystemet vil videreføres ved økt statlig eierandel.

Petoro vil fortsatt være rettighetshaver og forvalte SDØE-andelene på vegne av staten. Selskapet vil få et separat mandat når det gjelder utøvelsen av eierskapet i gassinfrastrukturen slik at det best underbygger målene i petroleumspolitikken. Petoro skal forvalte gassinfrastrukturen separat fra feltporteføljen, slik at det ved beslutninger ikke skal legges særskilt vekt på verdien av statens deltakerandeler i utvinningstillatelser. Petoros mandat for ivaretagelse av statens deltakerandeler i utvinningstillatelser skal ikke endres.

Gassco skal fortsatt være operatør og bruke tekniske tjenesteytere i sin virksomhet. Det må være tilstrekkelig brukerinvolvering i utvikling og drift av gassinfrastrukturen. Tariffene skal være kostnadsbaserte.

Eventuelle investeringer i ny gassinfrastruktur på kontinentalsokkelen skal fortsatt drives fram av de kommersielle aktørene og deres behov for gasstransport. Gjennom denne etablerte praksisen sikres en markedstest ved utvikling av ny infrastruktur.

Investeringer i eventuell ny gassinfrastruktur knyttet til petroleumsaktiviteten på kontinentalsokkelen, inklusive en ev. økt eksportkapasitet fra Barentshavet, skal ikke skje i regi av staten, men fortsatt drives fram av de kommersielle aktørene og deres behov for gasstransport. Endringen har ingen betydning for politikken knyttet til eventuell annen framtidig infrastruktur mellom Norge og Europa, inkludert eventuelle rørledninger for transport av CO₂ eller hydrogen.